President Barack Obama sa i går kveld at han ikke har tatt stilling til et eventuelt angrep på Syria, men at han vurderer et begrenset angrep. Han var tydelig ukomfortabel da han møtte utvalgte journalister i forbindelse med et statsbesøk fra de baltiske landene.
Obama har havnet i en situasjon han nok aldri hadde forestilt seg var mulig.
Det startet i august i fjor, med den trusselen som lå i at bruk av kjemiske våpen ville være en "rød linje" for USA. Da meldingene om et stort kjemisk angrep kom sist onsdag, ble han i praksis nødt til å velge mellom tap av troverdighet og bruk av militær makt.
Men senest sist fredag ga han uttrykk for at det måtte bli snakk om en bred koalisjon. Nå blir det et angrep med helt minimal forankring. Ikke har han FNs sikkerhetsråd bak seg, ikke NATO, ikke USAs nærmeste allierte, Storbritannia og ikke sine egne folkevalgte i Kongressen.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
På hva slags grunnlag?
Det har skjedd flere ganger tidligere at amerikanske presidenter har brukt militærmakt mot andre stater uten å ha konsultert Kongressen på forhånd.
Dette er i strid med en lov vedtatt av en samlet nasjonalforsamling i 1973, den såkalte War Powers Resolution. Loven sier at bare er i tilfeller hvor USA eller amerikanske styrker er direkte truet at presidenten kan involvere amerikanske soldater i krigshandlinger uten at det er godkjent av Kongressen.
I enkelte tilfeller har presidentens beslutning kommet såpass raskt eller uventet at Kongressen ikke har rukket å reagere. Men denne gangen har et sted mellom 150 og 200 kongressrepresentanter fra begge partier uttrykkelig bedt om at presidenten skaffer seg ryggdekning i form av et vedtak i nasjonalforsamlingen.
Det kommer neppe til å skje, og Obamas anstrengte forhold til de folkevalgte risikerer å bli enda dårligere.
USA kan også benytte seg av det samme prinsippet som ble brukt i Kosovo, det såkalte «responsibility to protect», eller ansvar for å beskytte grunnleggende menneskerettigheter. Men dette er et prinsipp uten noen form for folkerettslig status. Daværende president, Bill Clinton, presiserte i forbindelse med Kosovo i 1999 at den aktuelle «humanitære intervensjonen» ikke ville få presedens.
I årene etterpå har amerikanske presidenter vært svært tilbakeholdende med å vise til «responsibility to protect» fordi det er åpenbart at udemokratiske regimer vesten ikke liker ville kunne anvende det mot grupper og stater de ikke liker.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Obama bestemmer starten, ikke slutten
Presidenten har måttet finne seg i at mange, også i hans eget parti, mener han mangler en plan for hvordan et angrep på Syria skal avsluttes. Selv sier Obama om og om igjen at et eventuelt angrep blir «begrenset», bare for å «sende et signal», «ingen regimeendring» og det vil vare bare noen få dager.
Flere pensjonerte generaler har stått fram og advart mot denne troen på at Obama selv bestemmer når angrepene mot Syria kan avsluttes. Det er Assads og eventuelle andre staters svar på et amerikansk angrep som vil avgjøre hvor raskt de amerikanske krigsskipene kan trekke seg tilbake.
For hva om Syria eller Iran angriper Israel? Hva om Assad trapper opp krigen mot sin egen befolkning, med eller uten bruk av kjemiske våpen? Obama baserer seg på at det syriske regimet vil la seg avskrekke. Det er slett ikke sikkert Assad tenker på samme måte.
Når kommer angrepet?
President Obama reiser etter planen til Sverige tirsdag, før han drar videre til G20-møtet i St. Petersburg, et møte som varer helt til torsdag i neste uke. Det er ingenting som tyder på at han ønsker å konsultere Kongressen, som er tilbake fra ferie 9. september.
Det kunne ende som i Storbritannia, med et nei til amerikansk angrep på Syria.
Så det mest sannsynlige er et angrep i tidsrommet mellom lørdag og mandag. Men hvis USAs president vil overraske, så gir han angrepsordren like før han går på flyet til Russland.
Han får uansett ingen applaus i St. Petersburg.
