Men den republikanske kandidaten Mitt Romney har ingenting å skamme seg over. Han gjorde et solid inntrykk og fikk – for andre gang på rad – vist at han så absolutt er en kandidat å regne med.
Fravær av overraskelser
Den første debatten i Denver for to uker siden fokuserte på innenrikspolitikk og den bød på to store overraskelser. Barack Obama var rusten, ute av trening og ute av form. Han virket uinteressert og behersket verken formatet eller fjernsynet. Mitt Romney, derimot, beskrevet som stiv, fjern og nærmest avskrevet gjorde et meget godt inntrykk og vant debatten med stor margin. I denne andre debatten var forventningene anderledes.
På Hofstra University i natt var det president Obama som hadde presset på seg. Han måtte gjøre det godt, og det gjorde han. Dermed fikk plutselig den sittende presidenten goodwill i form av at han «greide» det.
Men Mitt Romney, som gjennomførte nattens debatt i stil og i pakt med Denver-prestasjonen, kunne ikke overraske to ganger. Hadde nattens debatt vært den første ville alle vært overrasket, men nå var en god prestasjon forventet og nattens opptreden ble mer av det samme, så han fikk ikke tilsvarende uttelling som sist.
SE VIDEO: Debattlederen måtte skille Obama og Romney.
Obama var trygg i manesjen
De to kandidatene hilste pent på hverandre, og satte seg til rette på barkrakkene som var stilt til rådighet. 82 tilfeldig utvalgte velgere som ennå ikke har bestemt seg satt i salen og elleve av dem slapp til med spørsmål.
Obama og Romney reiste seg fra sine sitteplasser, krysset det røde vegg-til-vegg teppet og henvendte seg direkte til spørreren. Begge kom godt i gang, men det var tydelig fra første setning at denne gangen var Obama på hugget.
Begge trakk frem motstanderens svakheter, men det var en reell duell der de ikke bare snakket om og forbi, men også til og med, hverandre. Obama virket trygg i den intime manesjen og var kanskje dyktigere i sitt møte med «vanlige folk», men Romney var ikke så stiv og distansert som demokratene og mediene har beskrevet ham.
Uamerikansk debatt
Kandidatene, som var så godt forberedt at det noen ganger kunne virke som de kunne svarene utenat, ga så detaljerte svar på kompliserte problemstillinger at det kunne være vanskelig for seerne å kontrollsjekke de mange påstandene og løftene. Men om seerne satt igjen en smule forvirret, så formidlet begge utrolige kunnskaper og stor innsikt.
Det er noe svært uamerikansk over selve fjernsynsprogrammet. Kontrollert kameraføring, ingen «forstyrrende» innklipp, ingen reklameavbrudd og ingen kreative virkemidler. Det var lite latter og ingen applaus. Alle var preget av stundens alvor. Det var opp til kandidatene å bære forestillingen – og de leverte.
Det var nerve og man kunne merke det spente, skjønt dannede, forholdet mellom de to. Det ble ikke servert noen kvikke «one-liners» som vil leve, og det veltalende fraværet av hvileord av typen «lissom» eller «asså» bare understreket at det var en debatt med betydelig alvor og på et høyt nivå. Ved et par anledninger var Romney unødvendig insisterende, hvilket bare virket irriterende; mens Obama for enkelte fremsto aggressiv – på grensen til sint – enkelte ganger. Men selv om det var temperatur ved noen få anledninger, så holdt begge seg i sitt dannede skinn.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Obama nøt øyeblikket
Det var ingen store tabber, men i fraværet av den slags er det Romneys påstand om ordet «terror» som vil bli husket. Han kritiserte presidenten for å ha ventet i flere dager med å kalle angrepet på konsulatet i Benghazi for et terrorangrep. Man kunne nærmest se Obama nyte øyeblikket da han kunne sette sin motstander på plass og fortelle at han faktisk hadde gjort det ved første anledning. Romney ga seg ikke og måtte tåle å bli korrigert av CNNs utspørrer Candy Crowley.
I denne seansen var Obama intens og forsvarte sin integritet, mens Romney var fomlete og virket usikker. Aldri var forskjellen mellom de to større enn akkurat i det øyeblikket. Obama henviste til seg selv som commander-in-chief og tok skarp avstand fra at han og hans folk forsøkte å slå politisk mynt på en slik hendelse. Denne ene episoden bidro nok sterkt til at et flertall av CNNs vitenskapelig utvalgte seere mente Obama vant debatten 46–39. Samtidig: Det er meningsløst å fokusere på hvem som gikk seirende ut av nattens møte, når det eneste som teller er hva velgerne mener om 20 dager.
Hva mener de som avgjør?
Det er en kjent sak at de fleste statene og dermed valgmannsstemmene for lengst er fordelt, i den forstand at noen stater alltid går til den republikanske kandidaten, mens andre alltid stemmer demokratisk. I tillegg har allerede millioner av velgere forhåndsstemt så der er løpet kjørt. Derfor står kampen i hovedsak om kvinnelige velgere som ennå ikke har bestemt seg i et fåtall vippestater og spesielt i Ohio.
Amerikanske kommentatorers inntrykk på morgenkvisten er at Obama etter alt å dømme gjorde det bedre enn Romney i forhold til denne avgjørende velgergruppen. Romney hadde et par små verbale feilskjær i sin omtale av kvinnelige velgere, og det er all grunn til å tro at Obamas kampanje kommer til å utnytte formuleringene for hva de er verdt.
På den annen side: Selv om denne debatten var overmåte viktig, så er den bare én kilde i en konstant flom av skrytende reklamevideoer, politiske e-poster og gammeldagse henvendelser i postkassene landet rundt.
Informasjonsstrømmen disse siste ukene er massiv og påvirkningen tilsvarende. Velgerne kan ha problemer med å absorbere alt.
LES OGSÅ: Økonomi og jobber var hett tema i debatten.
Hva nå?
Nattens debatt fører etter alt å dømme til at flukten fra Obama tørker inn, samtidig så befestet Romney sin posisjon som ikke bare en seriøs utfordrer, men som en kandidat med et presidentialt potensiale. Siden han leverte en overbevisende forestilling nok en gang, så har hans medarbeidere fått den bekreftelsen de trenger: Ingen grunn til å gi opp; det er bare å stå på; dette kan vi klare.
For det er valgkampaktivistene på begge sider som er den egentlige målgruppen for disse debattene. Det er de som skal motiveres til ekstra innsats.
Meningsmålinger viser nemlig at gevinsten i form av seier eller tap i TV-debattene avtar raskt. Derfor er det de tusner på tusner av frivillige der ute som må stå distansen på vegne av sine kandidater og holde trøkket oppe.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
20 dager igjen!
Neste debatt kommer allered på mandag. Der står utenrikspolitikken på dagsorden og det er en klar fordel for den sittende presidenten. På den annen side: Den tredje debatten omfattes tradisjonelt av mindre interesse enn de to første, og det heter gjerne at ingen amerikansk velger stemmer på grunn av utenrikspolitikken.
Samtidig: Så jevnt som det nå er – både på landsbasis og i vippestatene – så vil hver stemme telle. Romney vil derfor ikke ha råd til å «avskrive» betydningen av neste ukes møte. Ikke at han vil gjøre det, men i utenrikspolitikken er den styrtrike gründeren på bortebane, mens Obama trives.
Konklusjon: Det er helt åpent, men mye tyder på at Obama har sine velgere gunstigere fordelt i sentrale stater i forhold til å nå det magiske tallet på 270 valgmenn den 6. november.
Du kan se den første debatten her og gårsdagens debatt her, på The New York Times' Youtube-kanal.
