Dagen etter, når rakettene har stilnet, spør man seg kanskje om løftet om å trene mer, røyke mindre eller gå ned i vekt var overilet. Har det en hensikt å avgi slike løfter? Eller blir de glemt når hverdagen tar til?
Men først: Hvor kommer ideen om nyttårsløfter fra? Januar måned er oppkalt etter den romerske guden Janus – guden med to ansikter. Janus kunne skue bakover og framover i tid, og var derfor guden for overganger, dører og porter. Romerne feiret denne terskelen til det nye året med fiken, dadler og honning.
På 1700-tallet dukket tanken om nyttårsforsetter opp fra kristne puritanere. De ville gjøre omgjøre feriedagen til en helligdag. Nyttårsdagen skulle vies til å fordoble løftene til Gud om å bli et bedre menneske. Den amerikanske teologen Jonathan Edwards ramset opp ikke mindre enn 77 løfter for seg selv. De handlet først og fremst om å forbedre seg moralsk, som for eksempel «jeg lover aldri å handle ut fra hevnmotiv» eller «jeg lover aldri å snakke stygt om andre, med mindre jeg har en god grunn til det.»
Bedre enn sitt rykte
Dagens løfter har i det store og hele endret seg fra å forbedre sinnet sitt til å forbedre kroppen. Dessuten kan de vanligvis telles på én hånd, i motsetning til den amerikanske puritanerens løfter. De vanligste nyttårsforsettene er typisk nok å stumpe røyken, trene mer eller gå ned i vekt. Sagt med andre ord: Hvis mange mennesker klarer å holde forsettene sine, vil helsegevinsten bli enorm.
I en stor amerikansk studie om nyttårsforsetter utført av John C. Norcross og kollegaer, fulgte man to grupper. Den første gruppen besto av personer som hadde nyttårsforsetter, den andre gruppen besto av folk som ønsket å endre seg, uten at de hadde klare forsetter.
Da disse gruppene ble kontaktet etter et halvt år, var forskjellen slående. Av dem som hadde nyttårsforsett, holdt nærmere halvparten seg til løftene sine. I den andre gruppen var det bare fire prosent som fulgte opp ønsket om å endre seg. Når man i tillegg regner med at det tar rundt 12 uker å innarbeide en ny vane, kan det se ut som dette har skjedd med nyttårsforsett-gruppen.
Behov for omstart
Så kan man spørre hvorfor vi setter oss mål i første omgang? Flere studier viser at det er en sammenheng mellom det å ha mål og god livskvalitet. Det å arbeide mot et tydelig mål, enten det er kortsiktig eller langsiktig, gir mening og retning i livet. Uten mål og uten retning, opplever mange at de virrer rundt, kaster bort livet sitt og driver rastløst fra det ene prosjektet til det andre.
Nyttårsaften er en fin dag å sette seg mål fordi vi har kulturelle ritualer for å se bakover og skue framover – vi får lov til å starte med blanke ark og fargestifter til. Vi kan velge våre egne mål, vi kan fortelle dem til andre eller holde dem for oss selv.
For dem som velger å ha forsetter, kan det være nyttig å skille mellom to typer mål. Såkalte «negative mål» sier hva man skal gjøre mindre av, men lite om hva man vil oppnå. Rundt 10–20 % av målene våre er negative: «Bli mindre sliten» eller «være mindre tjukk». Et positivt mål sier hva man vil oppnå. Et godt mål er ofte konkret, målbart, realistisk og har en tidsfrist. «Jeg vil gå ned fem kilo innen april ved å følge en diett og trene to ganger i uken.»
To trusler mot gode forsetter
Det finnes flere trusler mot forsettene våre. Et av dem er prokrastinering: Vi utsetter ting vi har bestemt oss for å gjøre. Der og da gir det oss en god følelse å utsette noe som er slitsomt eller kjedelig, og heller prioritere en film eller å surfe på nettet. Men undersøkelser viser at prokrastinering har en høy pris og henger sammen med redusert velvære, stress og andre plager.
En annen trussel mot forsetter er ønsketenkning. De av oss som tror at røyken stumpes på en mirakuløs måte uten at man løfter en finger, er ikke i gruppen som gjennomfører forsettene sine.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter og Facebook.
Hvem vil du holde en knapp på?
Så til slutt: Hva kjennetegner de som etterlever nyttårsforsettene sine etter et halvt år? Allerede på nyttårsaften kan man si hvem som mest sannsynlig vil endre seg i løpet av året som kommer. Hold en knapp på dem som har stor selvtillit på at de kommer til å endre seg, er overbeviste om at de klarer å opprettholde endringene og er overmodne for å få nye vaner. De har kanskje forsøkt å endre seg før, men de vet med seg selv at forsettet var halvhjertet. Denne gangen skal de få det til, for nå må det skje noe!
Men man kommer ikke unna det faktum at etter et halvt år, har halvparten av dem som avga nyttårsløfter falt fra. Hva kjennetegner stabeisene? Norcross og co. fant at disse utholdende menneskene bruker tre viktige strategier. De anvender viljestyrken sin aktivt, de tar kontroll og planlegger for endringer og de unngår risikosituasjoner.
Da gjenstår det å ønske godt nyttår og gode forsetter.
