Red.anm.: Denne kronikken følger opp «Politikere bruker også MDMA».
Det er naturligvis ikke ukjent at brukere av stimulerende stoffer opplever virkningen som positiv, særlig i en utprøvingsfase. Det er jo nettopp det som er grunnen til at de brukes. Men det betyr hverken at den euforiske opplevelsen vil vare eller at den er farefri.
Med framveksten av ravekulturen på 80-tallet kom de første begeistrede rapportene, og mediene skrev side opp og side ned om det nye stoffet som var både sexdop og dødsdop på en gang. Allerede den gang beskrev brukerne følelser av eufori, intimitet og personlig nærhet og vi fikk de «nyfrelste» sine beretninger om erfaringene.
Det liksom-pikante denne gang er at det er en lokalpolitiker som står fram anonymt med sine erfaringer.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Opplevelsen dempes
Den euforiske begynnereffekten forklarer også at mange søker å gjenta opplevelsen. Men de euforiske virkningene av de fleste stoffer avtar med gjentatt bruk. Brukerne utvikler toleranse, som gjør at de må ta større doser for å oppnå samme virkning. Økt bruk innebærer større risiko for skader, og jo oftere stoffene brukes, jo større er risikoen for skadevirkninger.
«Lokalpolitikeren» har ifølge sin tidslinje vært provosert over utspill om legalisering av MDMA fram til januar, da EmmaSofia ble lansert, så blitt nysgjerrig og prøvd. Gitt denne snakker vi om en relativt kort «karriere» som MDMA-bruker. (Selv om det samtidig vises til prøving med måneder imellom).
LES OGSÅ: Dette sier folkehelseinstituttet om MDMA
Forsterker også negativt
Ett funn som ofte trekkes fram, er at den opphøyde stemningen følges av en periode med nedstemthet og depresjon. Alle stimulerende stoffer har en slik effekt, om enn i ulik grad. Ofte er denne nedstemtheten mer langvarig enn den forhøyede stemningen.
Men heller ikke alle de akutte rusvirkningene er positive. På samme måte som stoffene kan forsterke positive følelser, kan de også forsterke negative følelser, som sinne, frykt og paranoia. I tillegg kan de føre til fysiologiske endringer som hjerterytmeforstyrrelser, økt kroppstemperatur, organsvikt og i sjeldne tilfeller død.
En lang rekke studier har vist at stimulerende stoffer som MDMA påvirker hukommelse, kognitive funksjoner, serotoninnivået i hjernen og produksjonen av kortisol, og man har også funnet svekkede motoriske og kognitive ferdigheter i små barn som har vært utsatt for MDMA under svangerskapet.
Naturligvis opplever ikke alle brukerne de negative virkningene i samme grad. Slik er det heller ikke for andre potensielt skadelige stoffer. Sårbarheten er ulikt fordelt i befolkningen. Men noen av de grunnleggende mekanismene er felles.
Gjentatt stimulering av sentralnervesystemet kan være skadelig for organismen både på kort og lang sikt.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Forebygging viktigst
Mulige terapeutiske effekter av ulike stoffer blandes ofte inn i diskusjonen om narkotikapolitikk/-forbudet. Dette er et sidespor. Medisinsk bruk av narkotiske stoffer er ikke kontroversielt. Men på samme måte som alle andre medisiner må disse stoffene testes for å avgjøre om de er trygge i bruk, og om de er effektive i seg selv og sammenliknet med andre medisiner.
Mange brukere klager over at de positive virkningene av stoffene er for lite belyst i den offentlige debatten. Men det mangler virkelig ikke på slike beskrivelser i mediene og på internett. Dersom man er interessert i de euforiske virkningene av stoff, er kildene mange.
Problemet er at de positive effektene er lett tilgjengelige for brukeren fra starten av, mens de negative effektene vanligvis ikke inntreffer før man har etablert et mønster det kan være vanskelig å komme ut av. Det er derfor vi har et forbud, for å begrense antall som bruker, og dermed begrense antall som får problemer med sin rusbruk.
Behandling vil kunne hjelpe noen, men ikke alle. Det er bedre å forebygge enn å reparere.
