Kommentar

Nye gigantfunn i Norge kan være ren ønsketenkning

Oljeindustriens høyeste ønske er nye gigantfunn. En ny SSB-analyse tegner imidlertid et dystert bilde.

Freiberg Sverdrup Mongstad

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg med olje fra Johan Sverdrup-feltet som ankommer i rør til Mongstad anlegget. På 70-80-tallet ble funn på størrelse med Johan Sverdrup funnet nesten hvert år. Nå er det ni år siden man fant Johan Sverdrup, uten noen store funn siden.

Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix

– Oljen skal opp, avsluttet olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg sitt innlegg på LOs olje- og gasskonferanse med.

Tirsdag samler LO sine medlemmer i olje- og gassbransjen i Stavanger, med både politikere, aktører og analytikere på scenen.

Selv om olje- og energiministeren brukte mye tid på å snakke om hvordan oljebransjen, energi- og klimapolitikken henger sammen, avsluttet han med en klar forsikring til de fremmøtte at det fortsatt er bred oppslutning om at energipolitikken skal legge til rette for et fortsatt robust rammeverk for industrien.

Størrelsen betyr noe

Stabile rammebetingelser, tildeling av attraktivt leteareal og satsing på forskning og utvikling er de tre viktigste punktene for å sørge for en fortsatt konkurransedyktig norsk sokkel, mener Freiberg.

De tre punktene er imidlertid ikke en langtidsgaranti for den norske oljeindustrien. Det aller viktigste er faktisk at man gjør nye, store funn.

– Størrelse har betydning, sa Freiberg.

Betydelige ressurser igjen

Ifølge Oljedirektoratet har vi betydelige ressurser igjen på sokkelen, som anslår at mer enn halvparten fortsatt ligger under bakken.

Det høres jo oppløftende ut, i hvert fall fra et bransjeperspektiv.

Fullt så enkelt er det kanskje likevel ikke. Problemet er at norsk sokkel er en «presset sitron», ifølge en helt fersk analyse fra SSB.

Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg og oljedirektør Bente Nyland på LOs olje- og gasskonferanse i Stavanger tirsdag.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og oljedirektør Bente Nyland på LOs olje- og gasskonferanse i Stavanger tirsdag.

Foto: Linda Reinholdtsen

I analysen «Ettermiddagsbyger eller væromslag for norsk sokkel?», skriver senirorrådgiver Håkon Frøysa Skullerud i SSB at selv om bare halvparten av ressursene er utvunnet, så ligger mesteparten av de gjenværende ressursene i Barentshavet. Mesteparten av dette igjen er gass som ligger langt fra eksisterende infrastruktur.

Funnene har skuffet

Det blir for dyrt å ta opp, med mindre man gjør svært store funn som gjør det lønnsomt å bygge ny infrastruktur.

«Tendensen de siste 20 årene er derimot at funnene i Barentshavet har skuffet. Trenden er altså klar: Forekomstene som oppdages i dag, er langt mindre enn før, og utsiktene til nye store funn blir stadig mer usikre», skriver Skullerud.

Til tross for stor leteaktivitet og konsesjonsrunder er det ikke gjort noen gigantfunn på lang tid.

Les også: Kaller Equinors store, nye oljefunn for «et piss i havet»

Vanskelig å presse ut de siste dråpene

Det er ikke sikkert det hjelper å satse på forskning og utvikling, et av Freibergs punkter over, heller.

Ifølge SSB-analysen kunne man med 70-tallets teknologi utvinne 25-30 prosent av oljen og gassen i et felt. I dag er utvinningsgraden økt til 47 prosent for norske felt.

«Siden 2001 har imidlertid utvinningsgraden vokst kun marginalt, til tross for iherdig innsats for å øke den. Det viser hvor vanskelig det er blitt å presse mer olje og gass ut av gamle felt», viser Skulleruds analyse.

Mindre i hvert felt

Samtidig inneholder nye felt mindre olje og gass enn før. Selv om 2019 har vært det beste leteåret på norsk sokkel siden 2014 ifølge Rystad Energy, så har det gått hele ni år siden man fant gigantfeltet Johan Sverdrup, som akkurat startet opp sin produksjon.

Man har ikke gjort funn i nærheten av Johan Sverdrups størrelse i tiden etter. Equinor anslår at feltet inneholder 2,7 milliarder fat oljeekvivalenter.

Jeg ønsker meg et saftig oljefunn før jeg går av,

Oljedirektør Bente Nyland

Leteboringsaktiviteten på norsk sokkel nærmer seg sitt høyeste nivå noensinne, ifølge tall fra Rystad Energy, men til tross for stor leteaktivitet og konsesjonsrunder er det ikke gjort noen gigantfunn på lang tid.

På 70-80-tallet ble funn på størrelse med Johan Sverdrup funnet nesten hvert år, ifølge SSB.

«Fra Barentshavet, som er minst utforsket, og hvor de største gjenværende ressursene antas å være, trekker nå stadig flere oljeselskap seg ut», skriver Skullerud.

Får sterk konkurranse

En annen utfordring er at eventuelt nye funn må konkurrere med store felt i for eksempel Midt-Østen, samtidig som at store reserver av skiferolje- og gass kan legge en varig demper på oljeprisen.

Ifølge Skullerud har man også en annen faktor som kan forandre spillet, nemlig de nye fornybare energiformene som produseres i stadig større mengder og til stadig lavere priser.

Han peker på at prisene på elektrisitet fra sol og vind nå er på omtrent samme nivå som fra fossile brensler, og de er ventet å falle videre.

Ønsker seg saftig oljefunn

Oljedirektør Bente Nylands åremål går ut til nyttår. Hun har lenge snakket om de uoppdagede ressursene på norsk sokkel som selve jokeren for at norsk oljeproduksjon skal kunne opprettholdes.

«Jeg ønsker meg et saftig oljefunn før jeg går av», sa oljedirektør Bente Nyland fra talerstolen i Stavanger tirsdag.

Nyland har seks uker på seg. Skal man tro Skulleruds analyse er det ren ønsketenkning.