Kronikk

Ny vannkraft kveles av skattesystemet

Utvidelse av vannkraftverk kan gi oss mye mer av den miljøvennlige energien vi trenger. Men skattereglene står i veien for utviklingen.

Vannkraft illustrasjonsbilde

Vannkraft har vært ryggraden i strømforsyningen vår i over 100 år. Men dagens regelverk hindrer utvikling og modernisering, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Norges største politiske utfordring de kommende årene, blir å kutte klimagassutslipp samtidig som vi opprettholder lønnsomme arbeidsplasser. Elektrifisering av transport og andre sektorer trekkes frem som den viktigste løsningen i regjeringens Klimakur-rapport fra tidligere i år.

Det vil kreve mye mer fornybar energi enn vi produserer i dag. Beregninger fra Statnett og flere konsulentmiljøer, tyder på at kraftforbruket vil øke med minst 40 TWh de kommende tiårene. Det vil si mer enn 30 prosent.

Utbygging av kraftproduksjon må både være lønnsomt for investorene og miljømessig akseptabelt for samfunnet.

Vindkraft på land er i ferd med å bli den rimeligste fornybare energikilden, men skaper sterk motstand lokalt.

Vindkraft til havs er mindre konfliktutsatt, men flere ganger dyrere for samfunnet. Ønsker vi å bruke milliarder av skattekroner på nye subsidier til fornybar energi?

Staten har forsynt seg stadig grådigere med grunnrenteskatt fra vannkraften.

En annen mulighet er å satse mer på vannkraften. Vannkraft har vært ryggraden i strømforsyningen vår i over 100 år, og leverer allerede over 90 prosent av kraftproduksjonen i Norge.

Ifølge Energimeldingen som ble behandlet av Stortinget i 2016, er potensialet for utbygging rundt 25 TWh, uten at de vernede vassdragene røres. En av Norges fremste vannkrafteksperter, professor Leif Lia ved NTNU, mener potensialet kan ligge i området 15-20 TWh.

Hvor mye som faktisk blir bygget, avhenger av flere forhold.

For det første: Hva kan bygges med akseptable miljøkonsekvenser? Noen utvidelser av eksisterende kraftverk kan gjøres helt uten nye naturinngrep. Andre vil kreve overføring av mer vann eller bygging av helt nye kraftstasjoner. Dette er imidlertid spørsmål som håndteres godt gjennom konsesjonsprosessene.

For det andre: Hva er lønnsomt å bygge? Mens resten av norsk næringsliv har fått redusert selskapsskatt de senere årene, har staten forsynt seg stadig grådigere med grunnrenteskatt fra vannkraften.

Regjeringen har ikke vist vilje til å gjøre noe med det.

Dermed er trykket på kraftprodusentene bare blitt større, noe som nylig ble bekreftet av Statistisk sentralbyrå. Thema Consulting Group har konkludert med at effektiv skattesats for nye vannkraftprosjekter er nesten fem ganger høyere enn for olje og gass.

Et hovedproblem er at kraftverkene ikke får fradrag for lånekostnader når grunnrenteskatten beregnes. Da blir det vanskelig å gjøre nye prosjekter lønnsomme.

Et skrekkeksempel er Jøssang kraftverk i Rogaland, som gikk nærmere ni millioner i minus i 2018. Likevel måtte det betale 2,5 millioner i grunnrenteskatt.

Kraftselskapene, NHO, LO og miljøbevegelsen har påpekt problemet i flere år. Likevel har regjeringen ikke vist vilje til å gjøre noe med det. Det skyldes nok først og fremst at næringens forslag til løsning vil føre til en omfordeling av skatteinntekter fra staten til distriktene.

Staten vil tape mellom 0,5 og én milliard kroner årlig. Kommunene og fylkeskommunene vil til gjengjeld få økt sine skatteinntekter med over to milliarder kroner årlig, som følge av nye investeringer og økt kraftproduksjon. Netto skatteinntekter til fellesskapet vil gå i pluss allerede fra 2029.

Vannkraften har vært ryggraden i strømforsyningen vår i over 100 år.

Energi Norges løsning er enkel: Skjermingsfradraget i grunnrenteskatten må økes, slik at ordinære overskudd unngår ekstraordinær skatt. Dette prinsippet var Finansdepartementet enig i da særskatten for vannkraft ble innført i 1997.

Nå må flertallet på Stortinget som ønsker økt utbygging av vannkraft, sørge for å gjeninnføre prinsippet og endre skattereglene.

Det vil både klima og miljø, næringsliv og vanlige strømkunder tjene på når vi skal skape et lavutslippssamfunn med nye, grønne arbeidsplasser.