Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid med kvener/norskfinner, skogfinner og samer ble dekket på Dagsrevyen under vignetten «Rapport om urett mot samar».
Det måtte bli slik, fordi de som personlig kunne fortelle om fornorskingen av kvener/norskfinner og skogfinner har vært døde i 50, 100 eller enda flere år allerede. I motsetning til samene er kvener/finner i realiteten fornorsket. Dette kan man enkelt resonnere seg til.
At NRK usynliggjorde det kvenske/finske selv på denne dagen er bare et eksempel på mye ugagn mot kvener/finner gjennom alle år.
Det første distriktskontoret ble opprettet for de finsktalende.
Det første distriktskontoret til NRK ble opprettet i 1934. NRK, som hadde monopol på den tiden, la distriktskontoret så langt nord og øst for Oslo som mulig, til Vadsø, fordi det var selve hjertet av den norske delen av Kveenimaa (Kvenland).
Dette var 12 år før NRK begynte å sende nyheter på samisk. Målsettingen med tiltaket i 1934 og valget av Vadsø var å forhindre at kvenene/finnene hørte nyheter på finsk og fra Finland. De skulle lytte på norske nyheter på norsk.
Språkbrukernes valg støttes ikke.
Vår rett til språk i rettighetskonvensjoner defineres først og fremst av språkbrukerne. Blant kvener/finner er det flere som vil lære seg finsk språk enn kvensk. Og det er den finske bibelen som har vært den skriftlige kilden til kvener/finners språk i over 300 år.
Likevel har NRK søkelys på det såkalte kvenske språket, fordi de fornorskede kvenene selvfølgelig er i flertall.
NRK sender nyttårstaler for kvener/finner der det kun snakkes om det kvenske språket. NRK formidler år etter år et budskap som om det finske språket ikke eksisterer i Norge. NRKs fremmedgjøring (rasisme) av det finske språket i Norge har dermed 90 års jubileum til neste år.
Et eksempel er vår stipendordning for ungdom, Suomen apuraha (finsk stipend). Til NRK sa vi at elevene som ville søke på stipendet hadde finsk på timeplanen, og at man burde bruke omtanke i saken.
Det var og er ingen elever som har kvensk på timeplanen på videregående skole. Likevel skrev NRK i tittelen: «Kvensk- og finskelever i videregående skole skal få stipend». NRK insisterte på denne tittelen fordi kvenskelevene hypotetisk kunne bli elever i fremtiden.
Finskelevene vet at det er ingen som tar kvensk. NRK gir da et klart budskap, finskelever er ikke så ønskelig som kvenskelever. Språksituasjonen til kvener/finner er illustrerende for NRKs dekning. De forholder seg til en hypotetisk verden.
NRK utsetter kvensk/finsk interesseorganisasjon for en planlagt hataksjon.
Vi har rett til å organisere oss. Vi skal kunne ha møter om kvensk/finsk historie, fortelle at Finnmark er oppkalt etter finner og ta opp statlig strukturell diskriminering uten å bli utsatt for fiktive politianmeldelser som NRK ukritisk videreformidler.
Vi arrangerte folkemøter i februar 2022. Allerede flere uker før møtene kategoriserte Facebook gruppen «Dokumenter samehetsen» som samehets, og at man måtte aksjonere. NRK forberedte seg også i flere uker før folkemøtene.
NRK formidlet sporenstreks at sametingsrepresentant Kristin Sara skal ha vært utsatt for hets og vold på våre møter. Hun «ønsker» å politianmelde dette. I politiavhør skal Sara ha sagt at kona til en av våre forelesere ikke slo henne, men at hun «hamret løs» på henne.
NRK brukte også her størrelsen på vårt forbund som anledning til å angripe kvener/finner. NRK formidlet mye av konkurrenten, Norske kveners forbund, sitt syn på saken, som for å deklassifisere oss som kvener/finner.
Politianmeldelsene ble henlagt. Vi kan ikke se at NRK har formidlet denne informasjon, eller kommet med en beklagelse. Selv om vi ikke har mange tusen medlemmer så er medlemmene like fullt en nasjonal minoritet som skal beskyttes fra å bli utsatt for ringeakt. Det viktige for NRK var å få på trykk politianmeldte saker mot kvener/finner med store oppslag. Integritet og henleggelser blir ignorert.
I vår skyggerapport «Skuffelsen» til Sannhets- og forsoningskommisjonen har vi en grundig dokumentasjon av denne triste saken for NRKs del.
Saken vil danne grunnlaget for at fiktive politisaker og -anmeldelser, spredt via velvillige medier som statskanalen NRK for å hetse minoritetsorganisasjoner, blir en del av kampen mot hatkriminalitet og hatefulle ytringer i fremtiden. Norges rapport til FNs rasediskrimineringskomité er nært forestående.
