NRK Meny

NRK sparker nedover

Mektige NRK hakker stadig vekk på østfoldsmålet. Konsekvensen av slik latterliggjøring er dialektdød og ensretting.

Underholdningsavdelingen episode 1, sesong 3. Skjetsj om Østfoldseksperten.

SE KLIPPET: Språkrådet mener det er pinlig at NRK tøyser med østfoldsdialekten, som Underholdningsavdelingen gjorde i sin sesongstart.

Karine Stjernholm
Seksjonssjef i Språkrådet

Artikkelen er mer enn to år gammel.

Kronikkvignett Ytring

I lørdagens premiere på en ny sesong av Underholdningsavdelingen på NRK1 møtte vi østfoldingen René André Andreassen Ask. Han prøver visstnok «å gjøre verdensbildet litt mer forståelig». Ikke overraskende ender forsøket i en opptreden i naivitet, grensehandel, «røk» og «beken».

Bildet av Østfold – eller Enfold – er godt sementert, med god hjelp av NRK gjennom figurer som Raymon. I tillegg siteres stadig Finn-Erik Vinje på at han mener talemålet i landsdelen er Norges styggeste.

Pinlig

I et dialektparadis som Norge, der det å snakke dialekt vanligvis har høy status, befinner talemålet i Østfold seg i en særstilling – det er lett å hakke på. Sånt blir det god TV av, eller hva?

Vi i Språkrådet mener det er pinlig når en mektig aktør som NRK velger å sparke nedover i landets språklige hierarki. I Underholdningsavdelingen framstilles østfoldingene som enkle grensehandlere som røyker og spiser bacon. De er folkelige, ler av sine egne vitser på en måte som bryter sosiale koder – i alle fall de sosiale kodene på Marienlyst. René André er NRK-klisjeen av en enfolding som ikke klarer å forstå situasjonen han er i. Han skjønner på ingen måte signalene fra samtalepartneren sin.

Vi i Språkrådet mener det er pinlig når en mektig aktør som NRK velger å sparke nedover i landets språklige hierarki.

Karine Stjernholm, seksjonssjef i Språkrådet

Ler av sine egne

NRK skal ha ros for måten de dokumenterte østfoldmålets kår på i serien Dialektriket. Det vil si, bortsett fra da en Dagsrevy-vaktsjef viste sjokkerende holdninger ved å få latterkrampe av en av sine egne reportere som hadde spilt inn en reportasje på østfoldmål. Det er vel ikke særlig sannsynlig at hun vil gjøre flere forsøk på å bruke sin hjemlige dialekt i NRK-bygget igjen, etter at hun blir ledd ut av sin overordnede.

SE KLIPPET SOM SPRÅKRÅDET REAGERER PÅ:

Klipp frå Dialektriket episode 3 med Yasmin Syed.

Forholdet mellom språket og karakteristikkene vi setter på det, er tilfeldig. Det betyr at ingen språktrekk i seg selv er stygge eller pene – det er sammenhengen, forventningene og fordommene som avgjør hva vi syns om det vi hører. Østfoldmålet er et veldig godt eksempel på akkurat det. I Østfold er monoftongering vanlig, noe også Underholdningsavdelingen bruker aktivt når de lar østfoldingen snakke om «røk» og «beken», og ikke «røyk» og «beiken», slik det er mest vanlig å uttale på oslomål. I denne sammenhengen er det monoftongene (ø og e i stedet for øy og ei) vi syns er rare, folkelige eller harry.

Det finnes ikke objektive sannheter om hva som er fint språk og ikke.

Karine Stjernholm, seksjonssjef i Språkrådet

Snudd på hodet

I andre sammenhenger er dette snudd på hodet. I Oslo-området regnes det som «penere» språk å si «vet», «ben» og «sten» enn «veit», «bein» og «stein». Der er det monoftongene som har høyest status. Og i Fredrikstad er det formene med ei som regnes som «penest», siden de står i kontrast til monoftongene som brukes i det meste av Østfold utenfor byene.

Disse eksemplene viser nettopp at måten vi dømmer språklige trekk og hva vi kaller ulike måter å snakke på, er tilfeldig. Det handler ikke om hvordan språket høres ut. Det finnes ikke objektive sannheter om hva som er fint språk og ikke. Dette er holdningsspørsmål, og det handler mer om holdninger til mennesker enn til språk.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Hva fører hetsen til?

Østfold ble tidlig industrialisert og har tradisjonelt vært blant landets ledende industrifylker. Østfold har derfor naturlig nok hatt mange industriarbeidere, og vi vet at slike har slitt med lav prestisje. Når vi syns at «ben» høres sofistikert ut i Oslo, men folkelig i Østfold, viser det at vi trenger å reflektere over holdningene våre.

Hva skjer så med dialekter som blir utsatt for denne typen hets? For hvert enkelt individ, som nyhetsreporteren i NRK, blir det et spørsmål om du kan ta med deg din hjemlige identitet ut blant folk, eller om du skifter mellom hjemme- og borteidentiteten din. Østfoldmålet blir i beste fall en dialekt til hjemmebruk, i verste fall en dialekt som tilhører historien.

Gjennom latterliggjøring bidrar en mektig rikskringkaster i dag til å opprettholde holdninger som er svært uheldige for de som rammes direkte.

Karine Stjernholm, seksjonssjef i Språkrådet

Dialektdød

Det er ikke bare nyhetsreporteren som gjør dette valget. Hvor mange har hørt Knut Nærum eller Harald Rønneberg snakke noe som likner på hvordan René André snakker? Presset mot østfoldmålet blir enda tydeligere når vi sammenlikner språkvalgene til disse personene med språkvalgene til folk fra andre dialektområder. Ta telemarkmålet: Hvem forventer at Yasmin Syed skal velge å snakke oslomål på TV? Dialektverdenen ser ikke lik ut fra Halden og fra Vinje i Telemark. Statusen til dialektene er radikalt forskjellig.

Dialektmangfold er en demokratisk verdi vi bør verne om. Språkrådet ønsker NRK som en alliert i arbeidet for å styrke det språklige mangfoldet i Norge. Østfold-stereotypiene truer mangfoldet. Allmennkringkasteren NRK burde utfordre, i stedet for å terpe på, stereotypiene av mennesker fra visse dialektområder. Gjennom latterliggjøring bidrar en mektig rikskringkaster i dag til å opprettholde holdninger som er svært uheldige for dem som rammes direkte, og de språklige konsekvensene av dette er ensretting og dialektdød. Kjære NRK, vi er ferdig med Raymon nå.