NRK P1: Litt av alt for ingen

Når NRK blir mer lik de kommersielle kanalene, kan jeg vel like gjerne velge dem.

Radio på stranda

Mitt håp er at NRK P1 tør å være den radiobautaen de er og har vært, og tør å mene noe om hva folk burde høre. Jeg vil ha radio laget av noen som mener noe og vil noe, ikke radiokanaler som likner mer og mer på de kommersielle stasjonene, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Leif Dalen / NRK

Jeg elsker radio. Jeg virkelig elsker radio, så høyt at jeg slår på radioen om morgenen før jeg får gnidd søvnen ut av øynene, og slår den av halvt i søvne etter sola har gått ned og stjernene titter frem på himmelen.

Jeg elsker radio så høyt og lytter så mye at det føles ut som om nyhetsankerne er mine venner og at debatter i «Dagsnytt 18» skjer rundt kjøkkenbordet mitt.

Dette er derfor en slags bekyringsmelding for hva NRK P1 er i ferd med å gjøre.I kronikken NRK svikter stor lytterskare kritiserer Lasse Heimdal Norges mest populære radiokanal P1 for at de nå fjerner programmene «Friluftsmagasinet» og «Naturens verden» for å erstatte flaten med flytradio.

Flytradio er direktesendt radio der omlag tre minutters prat avløses av en tre minutter lang låt, som igjen avløses av tre minutter med ny prat. Det er ingenting galt med flytradio, men ettersom det skal flyte går det sjeldent særlig dypt.

NRK har muligheten til å lage innhold som ikke trenger å være salgbart, sexy og sensasjonelt.

I motsetning til de kommersielle radiokanalene som er avhengige av reklameinntekter, er NRK i en svært heldig situasjon. Derfor har NRK også muligheten til å lage innhold som ikke trenger å være salgbart, sexy og sensasjonelt.

Hvorfor P1 da ser ut til å bevege seg i retning av de kommersielle kanalene når programmer med spisset profil som «Friluftsmagasinet » skal erstattes av direktesendte programmer med 50/50 prat og musikk, kan en lure på.

De som hører på P1 blir eldre. P1 ønsker seg yngre lyttere, men vi rundt 30 lytter ikke på samme måte som de eldre.

Netflix-generasjonen er vant til å høre hva vi vil når vi vil - og jeg er nesten bombesikker på at det ikke kommer til å forandre seg ved at innholdet flyter bedre.

Hvorfor i alle dager er det ingen satsing på radio for barn?

Jeg er i den gruppa P1 vil ha tak i, men når jeg hører linær radio er det fordi jeg vet at «Jungeltelegrafen» går på P2 kl. 17:03 på lørdager, jeg skrur av kjøkkenvifta mens jeg lager middag når det kommer noe spennende på «Studio 2», eller jeg skifter over til P13 etter en lang søndagsfrokost for å høre «Greni-timen».

Om jeg ikke rekker det, finner jeg det i nettradioen senere, eller laster det ned på telefonen min om det ligger ute som podkast.

Jeg foretrekker nisjen, ikke bredden. Selv om jeg i målgruppesammenheng er alt for ung for P1+, har jeg flere ganger valgt å høre på «NRK for 50 år siden» heller enn store sendeflater om litt av hvert. Jeg savner P1s samlivsprogram «Pepper & pasjon» – og jeg savner å vite at det rundt om i landet satt andre som meg når kvelden holdt på å bli natt, og hørte programlederne svare på spørsmål om samliv og ereksjonsproblemer.

Poenget er: Det er nisjeprogrammene jeg gleder meg til, som får meg til å velge NRK framfor alle andre valg. Når P1 satser på enda mer flyt gjør de seg til en i mengden sammen med de kommersielle kanalene, heller enn å være et alternativ.

P1 skal visst fortsatt sende friluftsrelatert innhold, men i stedet for et forhåndslaget program med reportasjer, skal friluftsinnholdet dekkes i direktesendt prat fra studio. Det er vanskelig å se for seg at en tre minutters passiar i studio kan bli like opplevelsesrik som å være med på elgjakta i Karasjok gjennom en reportasje.

Jeg vil ha radio laget av noen som mener noe.

Ser vi til nabokanalen P2, gjorde de også om sine sendeflater ved å samle flere småprogram til større enheter. Selv om vi fikk gode program som «Ekko», er det vanskelig å se hvor det ble av scenekunsten og lyrikken som tidligere hadde egne program som «Scenerom» og «Diktafon».

Jeg skal ikke hevde at disse hadde mange lyttere, men nettopp dét er jo NRKs luksus. Med denne erfaringen er det ikke vanskelig å se for seg at kvaliteten på friluftslivsinnholdet vil bli dårligere, på sikt kanskje forsvinne helt, når programlederne skal planlegge to timers direktesending fra kl. 07-09 lørdag morgen.

Hvem skal ta ansvaret, om ikke NRK gjør det?

Hvis målet er å nå yngre lyttere, hvorfor i alle dager er det ingen satsing på radio for barn? Hvilken 30-åring kjøper seg plutselig en dag en DAB-radio og slår på P1 for deres gode flyt om personen ikke er vant til å høre på innhold som er ment for seg?

Å skape gode lyttervaner for barn burde vel være en svært smart strategi hvis en ønsker lyttere med eierskapsfølelse til NRK-innhold.

Det er nisjeprogrammene som får meg til å velge NRK.

Mitt håp for radioframtiden er at P1 tør å være den radiobautaen de er og har vært, og tør å mene noe om hva folk burde høre. Jeg vil ha radio laget av noen som mener noe, som vil noe, som slår i bordet og sier at det er sånn vi burde være, en nasjon der det er selvsagt at vi skal bry oss om friluftsliv, lyrikk og scenekunst.

Jeg ønsker meg en kanal som når de tenker på lytterne sine og inspireres av kjærlighetssitatet: «Hvis du elsker noen, sett dem fri. Kommer de tilbake, er de dine. Gjør de ikke det, har de heller aldri vært det.»