NRK Meny
Kronikk

Nøytralitet er ikke svaret

Stålsett-utvalgets flertall undervurderer kirken og kristendommens betydning for Norges og Europas historiske kulturarv. Vårt samfunn ble ikke dannet i et verdinøytralt vakuum, skriver leder i Krf, Knut Arild Hareide.

Dåp

Sekularisme er gårsdagens svar på samtidens utfordringer, skriver leder i Krf Knut Arild Hareide, som svar til Stålsettutvalgets rapport om livssynsnøytralitet. Her fra en dåp i Den norske kirke.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Det er en utbredt forestilling at vi ikke kan si at noen verdier er viktigere enn andre, fordi vi må ha respekt for at ulike mennesker og kulturer har ulike verdier. Det var denne tankegangen som fikk den amerikanske foreningen av sosialantropologer til å gå i mot FNs menneskerettighetserklæring i 1947, fordi den representerte «vestlige» verdier.

På en måte hadde de rett: Den kristne og humanistiske kulturarven slik den utviklet seg i vestlige land var en viktig forutsetning for etableringen av menneskerettighetene. Men de amerikanske sosialantropologene tok grundig feil når de ut fra dette konkluderte med at disse verdiene dermed ikke kunne ha universell kraft og relevans.

LES OGSÅ: Foreslår å frata kirken retten til å vie.

Grunnlovens og skolens formålsparagraf

Stålsett-utvalget synes å være preget av noe av den samme, kulturrelativistiske tankegangen når de under henvisning til det økte religiøse og kulturelle mangfoldet i Norge, mener at vi må nedtone vår kristne og humanistiske kulturarv.

Det er en utbredt forestilling at vi ikke kan si at noen verdier er viktigere enn andre.

Knut Arild Hareide, leder i Krf

Utvalget vil fjerne referansen til menneskerettighetenes sentrale verdigrunnlag fra grunnloven og skolens formålsparagraf, til tross for at Stortinget gjennom et bredt forlik for kort tid siden har vedtatt disse paragrafene.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Risikerer verdivakuum

Det er positivt at utvalget argumenterer for «et livssynsåpent samfunn» og erkjenner at religion har en plass i det offentlige rom. Utvalget vil for eksempel ikke fjerne feriedager knyttet til kirkeåret, fordi de kristne høytidene representerer viktige tradisjoner i Norge. Her vil man altså ikke ofre Norges kulturtradisjon på «nøytralitetens alter».

Utvalget fremmer en rekke forslag som svekker kirkens og kristendommens plass og som gir et mer sekularisert samfunn uten et klart verdigrunnlag.

Knut Arild Hareide, leder i Krf

Men dette prinsippet forlates raskt i andre spørsmål. Utvalget fremmer en rekke forslag som svekker kirkens og kristendommens plass og som gir et mer sekularisert samfunn uten et klart verdigrunnlag. Det er en farlig linje. Uten tydelige fellesverdier, for Norges del basert på vår kristne og humanistiske kulturarv, risikerer vi et verdivakuum med feilslått integrering og etablering av parallellsamfunn.

Kirkens rolle

Et av forslagene er å fjerne kirkens rolle ved nasjonale markeringer. Det er et oppsiktsvekkende forslag, kort tid etter at kirken viste seg som en samlende institusjon i forbindelse med terrorangrepet 22. juli.

Det er en farlig linje. Uten tydelige fellesverdier risikerer vi et verdivakuum.

Knut Arild Hareide, leder i Krf

Oslo domkirke ble nasjonens sørgeplass, med minnemarkeringer og et spontant hav av blomster, lys og hilsener utenfor kirken. Det var verdig, åpent og inkluderende. Det viste kirkens relevans i et mangfoldig Norge.

Vigselsrett og hijab

Utvalget vil også frata kirken vigselsretten, selv om dagens ordning fungerer godt. Hvorfor skal personer som ønsker å gifte seg i kirken måtte stille opp på Tinghuset i tillegg? KrF mener et slikt forslag bare vil skape problemer for folk og mer statlig byråkrati.

Oslo domkirke ble nasjonens sørgeplass. Det var verdig, åpent og inkluderende. Det viste kirkens relevans i et mangfoldig Norge.

Knut Arild Hareide, leder i Krf

Kirken selv har heller ikke bedt om å bli fratatt denne retten. Jeg er glad for at fornyingsminister Rigmor Aasrud støtter oss i dette.

Det er også gledelig at kulturminister Hadia Tajik har signalisert at det ikke er aktuelt å støtte forslaget om hijab i politiuniformen. Krf mener at religiøse symboler og uttrykk har en naturlig plass i det offentlige rom, men politiyrket er en spesiell tjeneste som stiller særlige krav til upartiskhet og uniformslikhet.

LES OGSÅ: Kulturministeren fastholder nei til politi-hijab.

Kristendommens langsiktige innflytelse

Norge og Europa ble ikke dannet i et verdinøytralt vakuum. Kristendommen har blitt misbrukt til å rettferdiggjøre overgrep og utbygging, men det kan ikke dermed underslås at kristne verdier bidro til at Europa fikk reformasjon og opplysningstid, kamp mot slaveri og fremvekst av demokrati og ytringsfrihet.

Norge og Europa ble ikke dannet i et verdinøytralt vakuum.

Knut Arild Hareide, leder i Krf

I Norge bidro kristendommen til sosial utjevning og rettsvern. De første kristne lovene ga alle nyfødte barn rett til å leve, flerkoneri opphørte og treller fikk frihet. Kirken bygde de første sykehusene i Norge og konfirmasjonen ga folk flest lese- og skriveferdigheter, selve grunnlaget for økonomisk og sosial utvikling.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Avveiningens kunst

I Norge bidro kristendommen til sosial utjevning og rettsvern

Knut Arild Hareide, leder i Krf

Sekularisme er gårsdagens svar. Vi så den blant annet feile i Moskvakommunismens ateistiske system. Den religionsfornektende Sovjetstaten er nå på historiens skraphaug. Religiøs tro utfolder seg på ny sterkere på dens ruiner, i Russland og over store deler av verden.

Sekularisme er gårsdagens svar.

Knut Arild Hareide, leder i Krf

Jeg er glad for at utvalget ikke bygger på fordommer om at religion er avleggs, men legger til grunn at både religiøs tro og andre livssyn har en legitim plass i morgendagens samfunn. Det er mange interessante drøftinger å finne i utvalgets innstilling. Men når ulike hensyn skal avveies, synes utvalgets flertall å gli for langt i retning av sekularisme – også der det finnes andre løsninger som både ivaretar Norges kristne og humanistiske arv og minoritetenes rettigheter.