Norske unnlatelsessynder

Mohammed Morsi har på ti dager kastet bort sin legitimitet som president i Egypt. Likevel videreføres Norges ukritiske holdning til landet, skriver NRKs Midtøsten-korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

EGYPT-POLITICS-CONSTITUTION-UNREST

Støttespillere for Det muslimske brorskapet og president Mohammed Morsi søker dekning for steinkast fra demonstranter i natt.

Foto: MAHMOUD kHALED / Afp

Kommentarvignett ytring RIKTIG

Det virker så lenge siden nå. Dere husker det kanskje: Tidlig høst, Norges utenriksminister het Jonas Gahr Støre og han var på en av sine virvelvindturnéer i Midtøsten. Høydepunktet var møtet med Egypts nyvalgte president Mohammed Morsi fra Det muslimske brorskapet.

Norge gjorde som mange andre vestlige land, de kom både for å høre hva han hadde og si, og for å vise støtte til resultatet av den egyptiske revolusjonen som veltet Hosni Mubarak fra makten. Og Morsi leverte.

Støre beklaget at Norge ikke hadde vært mer kritisk til bruddene på menneskerettigheter under det autoritære styret til Hosni Mubarak.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, NRKs Midtøsten-korrespondent

Som vanlig fortalte han det han visste sine gjester ville høre, om hvordan Egypt ikke skulle bli en religiøs stat, at minoriteters rettigheter skulle etableres, at demokratiske maktdelingsmekanismer skulle etableres etc. Etter møtet fortalte Støre meg at en av tingene han gjorde var å beklage at de ikke hadde vært mer kritisk til bruddene på menneskerettigheter under det autoritære styret til Hosni Mubarak.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Både Israel og Hamas ville teste Egypt

Morsis internasjonale høydepunkt kom under Gaza-krigen i november. Han og Egypt stod igjen som garantist for en våpenhvile der Hamas, en avlegger av Brorskapet, styrker sin makt i Gaza og i det palestinske maktspillet.

Også i Vesten trakk man et lettelsenes sukk: Et stabilt Egypt som rydder opp i palestinske og israelske problemer, er et Egypt Vesten liker.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, NRKs Midtøsten-korrespondent

Utvilsomt ville både Israel og Hamas teste hvor Egypt stod etter maktskiftet. Også i Vesten trakk man et lettelsenes sukk: Et stabilt Egypt som rydder opp i palestinske og israelske problemer, er et Egypt Vesten liker.

Et døgn etter kommer backlashen. Mohammed Morsi erklærer seg over loven i Egypt og dernest presser han fram en grunnlov trass at alle på venstresiden, kristne, liberale, sekulære og dissidenter hadde trukket seg fra den grunnlovgivende forsamlingen. Igjen satt stort sett brorskapslojale medlemmer som rimelig uproblematisk stemte gjennom grunnloven. Opposisjonen svarte med massive gatedemonstrasjoner.

LES OGSÅ: Stridsvogner utenfor presidentpalasset i Kairo.

Brorskapet hevder de har legitimitet

Skillet som Morsi og strategene i Brorskapet har forsøkt å etablere både mellom president og organisasjonen og det politiske partiet deres, Frihet og Rettferdighetspartiet, viskes ut. De står nå som en blokk bak Morsi og avstanden mellom dem og de som er uenig er faretruende stor.

Brorskapet står nå som en blokk bak Morsi og avstanden mellom dem og de som er uenig er faretruende stor.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, NRKs Midtøsten-korrespondent

Brorskapet og deres islamistiske allierte hevder selv de fullfører revolusjonen, at det er dem som har den demokratiske legitimiteten, at det gamle regimet nå slår tilbake og at de var nødt til å handle for å komme videre.

Det er også budskapet som Brorskaps-delegasjoner fortsatt selger på reiser i utlandet. Det er noe sant i det, men det er også noe fundamentalt som glipper for dem: De ser ikke at Morsi ble valgt som en felleskandidat av revolusjonære krefter, ikke kun i egenskap av å være Brorskapets kandidat.

SE OGSÅ: Samleside for Egypt-dekningen.

Forandringens legitimitet

Morsi ble valgt vel så mye med forandringens legitimitet og det er den han på de ti siste dagene har kastet bort.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, NRKs Midtøsten-korrespondent

Morsi ble valgt vel så mye med forandringens legitimitet og det er den han på de ti siste dagene har kastet bort. Legg til at han har bøyd unna for alle hærens krav; at det forhatte innenriksministeriet er uforandret; at menneskerettighetsbruddene fortsetter og tiltar i styrke uten at Morsi ser ut til å ville gjøre noe, og at regjeringens økonomiske renessanse-prosjekt, Nahda, fram til nå har vært mer retorikk enn praksis.

Det er dette som forklarer sinnet blant Morsis og Brorskapets motstandere i gatene, og at Egypt nå er et splittet land. De to bevegelsene som sammen styrtet Hosni Mubarak angrep hverandre med kjepper, steiner, brannbomber og også skytevåpen, om enn ikke med skarp ammunisjon, så vidt jeg har sett.

Et dårlig demokratisk signal

Den utløsende årsaken til volden er Brorskapets beslutning om å arrangere en motdemonstrasjon mot den fredelige protestleiren utenfor presidentpalasset.

De to bevegelsene som sammen styrtet Hosni Mubarak angrep hverandre med kjepper, steiner, brannbomber og også skytevåpen.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, NRKs Midtøsten-korrespondent

Det var voldsbruk på begge sider, men videobilder av Morsi-tilhengere som banker opp fanger de har tatt fra den andre siden, under et portrett av presidenten, er et dårlig demokratisk signal, for å uttrykke meg forsiktig.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Utenriksministeren hyller Morsi ukritisk

Nattens voldsbruk bør ikke komme som noen overraskelse på de som følger Egypt. Den har ligget i luften lenge. Likevel valgte Norges nye utenriksminister Espen Barth Eide senest i går å fortsette med sin storpolitiske hyllest av Morsi. I Nyhetsmorgen på NRK P2 i går trakk han igjen fram Morsis innsats for å få slutt på Gaza-krigen.

Videobilder av Morsi-tilhengere som banker opp fanger de har tatt fra den andre siden, under et portrett av presidenten, er et dårlig demokratisk signal, for å uttrykke meg forsiktig.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, NRKs Midtøsten-korrespondent

Isolert sett er det ikke noe galt i det, men det er akkurat den type ukritisk støtte som gjorde at Morsi følte seg sterk nok til å handle som han og hans allierte nå gjør. Brorskapet og Morsi tror de kan vinne denne kampen. Det kan de muligens ha rett i, men de risikerer å ødelegge Egypt underveis og med det håpet om en inkluderende demokratisk overgang i hele Midtøsten.

Norges nye utenriksminister Espen Barth Eide fortsatte senest i går sin storpolitiske hyllest av Morsi.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, NRKs Midtøsten-korrespondent

Dette er det det står om i Kairo nå, og en slik situasjon krever et nyansert diplomati. Hvis ikke risikerer en av Barth Eides etterfølgere å måtte gjenta for en av Morsis etterfølgere at Norge ikke skulle ha lukket øyene i stabilitetens navn.