De norske styrkene forlot Faryab provins i fjor høst etter å ha trent opp afghanske hærstyrker til selv å kunne håndtere sikkerheten i provinsen. Rapporter om en krevende sikkerhetssituasjon i området gjør at mange nå stiller spørsmål om den norske militære innsatsen var vellykket eller ikke.
I lys av at vi fortsatt har et militært engasjement i Afghanistan og at utfordringene det afghanske samfunn står overfor har røtter flere hundre år tilbake i tid, synes jeg det er noe tidlig å avsi en endelig dom over den norske og internasjonale innsatsen i landet. Samtidig nøler jeg ikke med å si at de norske soldatene har løst sine oppdrag på en forbilledlig måte. Innsatsen til de norske styrkene må vurderes opp mot de oppdrag de hadde, og opp mot de muligheter og begrensninger som militær makt har i en situasjon som den i Afghanistan.
LES OGSÅ Ola Elvestuen: – Evaluer Norges innsats i Afghanistan.
Afghanerne må løse afghanske problemer
Som et utgangspunkt for debatten må vi innse at det til syvende og sist er afghanerne selv som må finne en endelig løsning på de mange utfordringene landet står overfor. Alternativet til dette ville vært en permanent tilstedeværelse av internasjonale styrker.
Det internasjonale samfunnet kan til en viss grad hjelpe de afghanske myndigheter med å etablere de verktøy staten trenger, men afghanerne må selv lære å bruke verktøyene for å bygge og beskytte det samfunnet de vil ha. Innenfor sikkerhetsområdet kan dette bety at nye og gamle konflikter kommer til overflaten, og at det kan ta tid før den afghanske staten klarer å løse disse.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Hindringer for varig stabilitet
Videre må en, når en diskuterer sikkerhet, se på bredden av de utfordringer Afghanistan sto overfor etter at Taliban regimet var nedkjempet. Sikkerhet var kun et av flere områder som måtte forbedres for å kunne skape varig stabilitet i landet.
Innenfor justissektoren måtte en bygge et rettssamfunn fra bunnen for å beskytte den enkelte afghaner mot utbredt kriminalitet. Svakheter innenfor helsevesen, mangler innenfor nødvendig infrastruktur som veier, vann og strøm utfordret også stabiliteten i samfunnet. Korrupsjon, etniske og religiøse motsetninger ga også potensial for konflikter.
Den militære innsatsen alene kunne ikke løse disse problemene, men militær innsats har vært en viktig tilrettelegger for utvikling av det afghanske samfunnet gjennom å skape sikkerhet slik at sivilt utviklingsarbeid kunne gjennomføres.
LES OGSÅ: Forsker Svein Martiniussen: – Vi nådde målene våre i Faryab.
Løste oppdragene eksemplarisk
Det tredje momentet er at den norske militære innsatsen kun er en del av en større internasjonal militær innsats som på det meste har omfattet 130.000 soldater. Som sådan har de norske styrkene alltid hatt en rolle i en større strategi lagt av den NATO-ledete International Security Assistance Force (ISAF). En må derfor se den militære innsatsen til enkeltnasjoner i en større strategisk og geografisk sammenheng, og spørre om den enkelte avdeling løste oppdraget den hadde i den helhetlige strategien?
Til dette vil jeg si at norske soldater gjennom drøye 11 år på ulike steder i Afghanistan har løst sine oppdrag på en eksemplarisk måte.
Den norske innsatsen i Faryab viser dette på en god måte. Da Norge overtok ansvaret i 2005 fantes det ikke afghanske hærstyrker i provinsen. I dag står det en brigade med flere tusen soldater i Faryab. Avdelingen er bygd opp gjennom samarbeid med norske avdelinger og trening fra norske mentorer. Brigaden har nå evne til å planlegge og gjennomføre selvstendige operasjoner og provinsmyndighetene er dermed gitt et meget godt utgangspunkt for selv å kunne håndtere sikkerheten i Faryab.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Positive utviklinger
Våre spesialstyrker er fortsatt i Kabul, der de trener opp Crisis Response Unit (CRU), det afghanske politiets spesialavdeling. CRU-en viser gjennom sin evne til å løse oppdrag i Kabul at denne opptreningen har vært vellykket.
Et annet eksempel er innsatsen til den norske Battle Group 3 i Kabul, da denne sikret gjennomføringen av valget i 2003. Vi kan trekke frem Luftforsvarets ulike innsatser. Blant annet helikoptre som har bidratt til løsningen av oppdraget i Faryab gjennom medisinsk evakuering som har reddet både sivile og militære liv.
Og, vi kan peke på en stabiliseringsstyrke i Faryab med deltakelse fra alle forsvarsgrener som har bidratt til å skape sikkerhet og dermed lagt til rette for sivil utvikling i provinsen. I dag stiller Forsvaret et transportfly og en avdeling som lærer opp politistyrker i Nord-Afghanistan, i tillegg til spesialstyrkene Kabul.
Afghanistan er i dag frigjort fra et Talibanregime som lot landet være et arnested for internasjonal terrorisme. Landet står fremdeles foran store utfordringer, og vil trenge internasjonal støtte også i årene som kommer. Men det er positive utviklingstrekk innenfor en rekke områder, og vi vil fortsette det viktige arbeidet med å trene opp afghanske styrker slik at de i fremtiden blir best mulig i stand til å ivareta sin egen sikkerhet.
SE FILM: Førpremiere på dokumentarserien «Exit Afghanistan».
