NRK Meny
Kronikk

Norsk skole på ville veier

Den første og største utfordringen til norsk skole er at ingen er like. Vi er nødt til å komme oss vekk fra samlebåndsskolen og gi hver elev muligheter til å oppnå sitt potensial.

Gym skole

«Norsk skole er full av mangelfulle fag», skriver skoleelev Daniel Holmedal. Gymfaget, for eksempel, mener han demotiverer elevene.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB scanpix

Det norske skolesystemet er utdatert. Glansdagene er forbi. Likevel ser det ut til at vi stoler på at det skal gi oss fremtidens helter. Den fremtiden vil bli mørk dersom det ikke gjøres noe umiddelbart.

Ingen er like

Den første og største utfordringen til norsk skole er at ingen er like. Ulike elever lærer og presterer best på ulike måter.

Skolen favoriserer i stor grad den utadvendte personligheten som har et behov for å rekke opp hånden for å vise sin kunnskap. Undervisningen bør heller legges til rette etter ferdighetsnivå og hvilke læringsmetoder som passer den enkelte eleven best. Det er mulig i dag. Vi har nettbaserte ressurser og muligheter som ikke fantes da de læreplanene som brukes i dag ble utformet.

Norsk skole kan ikke være en fabrikk hvor målet er å masseprodusere middelmådige elever på et slitent samlebånd.

Daniel Holmedal, skoleelev

Norsk skole kan ikke være en fabrikk hvor målet er å masseprodusere middelmådige elever på et slitent samlebånd. Vi må gi hver elev muligheter til virkelig å utforske og oppnå sitt fulle potensial.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Elever som faller utenfor

En annen utfordring for skolene er de elevene som faller utenfor.

Et eksempel er elever som kan bli beskrevet som ukonsentrerte og ute av stand til å fungere i et klasserom. Utfordringen blir løst ved å kalle det ADHD, stappe dem fulle av medisiner for å så sette de tilbake på skolebenken.

Det er ikke alle som fungerer best ved å sitte bak en pult fem dager i uken. Ikke alle trenger det heller.

Daniel Holmedal, skoleelev

Det sies at det enkle ofte er det beste, men i dette tilfellet er det åpenbart at det kreves andre løsninger. La menneskene som ikke oppnår sitt fulle potensiale foran en skolebenk få utløp for all energien. Det er ikke alle som fungerer best ved å sitte bak en pult fem dager i uken. Ikke alle trenger det heller.

Mangelfulle fag

Norsk skole er full av mangelfulle fag. Gymfaget, for eksempel, er en katastrofe for folkehelsen. Fagets latterlige struktur ender med å demotivere elevene gjennom turn, fotball og dansing, heller enn å motivere og gi et godt forhold til trening.

Mange fag konsentrerer seg om å lære bort den ene måten ting skal gjøres på, heller enn å se problemer fra forskjellige vinkler og angripe dem uten redsel for å gjøre en feil. Dersom det kun finnes én måte å gjøre ting på, hvordan i all verden skal vi forvente en fremtid med nye oppfinnelser med folk som tenker utenfor rammene? Hvordan skal vi noen gang kunne tilby arbeidslivets ønsker om kreativ problemløsning, når vi på skolen har lært at det bare finnes én måte å gjøre ting på?

Gymfaget er en katastrofe for folkehelsen.

Daniel Holmedal, skoleelev

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Dårlig organisert byråkrati

Det er egentlig ikke rart at disse problemene har gått upåaktet hen i såpass lang tid. Lag på lag med mangelfulle læringsplaner, dårlige kompetansemål og svakt organisert byråkrati er med på å dekke over tilstanden til norsk skole. Læringsplanene forblir nærmest uendret fra år til år. Planene for hvordan undervisningen skal gjennomføres må forandres, og ikke minst bedres, fra år til år. Den fremste målestokken for blant annet hvor godt elever trives på skolen kan ikke baseres på enkle tester som kun gir utfall som kommer politikerne til gode.

Dersom tilstanden til norsk skole skal bedres, må politikere være der det skjer.

Daniel Holmedal, skoleelev

Dersom tilstanden til norsk skole skal bedres, må politikere være der det skjer. De norske skolene bør reflektere Norges velferd og økonomiske situasjon. Jeg er overbevist om at en investering i utdanning vil gi god avkastning i fremtiden. Men dersom det ikke gjøres noe, vil norsk skole aldri kunne vise hver elev hvilket potensiale de har i seg.

Dessverre er det ikke slik at én elevs mening om norsk skole er det som vektlegges mest. Du får stille deg selv spørsmålet om du ønsker å sette din lit til en elev med 12 års erfaring eller virkelighetsfjerne data laget for å fremme politikernes sak.