NRK Meny
Kronikk

Norsk skole – også for gutter?

Etter ett år i USA har jeg fått et nytt blikk på det norske skolevesenet. Barna mine møtte struktur, forutsigbarhet – og de utfordringene de trengte.

high school avgangsseremoni

Skolehverdagen i USA oppleves som stram og med større krav til disiplin enn i Norge, skriver Annette Gohn-Hellum. Her holder guvernør Keval Patrick tale under en avgangsseremoni i delstaten Massachusetts.

Foto: Matt Bennett/Governor's Office of the State of Massachusetts (CC BY-NC-SA 2.0)

Flere gutter enn jenter faller fra videregående skole, jentene får gjennomgående bedre karakterer enn guttene og jentene tar i større grad høyere utdanning. Dette er status i Norge i dag.

Vår familie har tilbrakt ett år i USA. Vi har hatt med oss fire barn, alle gutter, hvorav tre i skolealder. Én av dem skulle begynne i åttende klasse på ungdomsskolen, mens de to andre skulle begynne i andre klasse på videregående skole.

Alle har på ulikt vis slitt i den norske skolen. For den yngste var problemet at han trengte flere utfordringer enn det som ligger i det ordinære pensumet, og jeg har bedt om det siden han gikk i første klasse. Han har fått tilbud om flere lekser, men som han selv sier «jeg vil ikke ha flere lekser om det samme – jeg vil lære mer».

Problem i Norge, ressurs i USA

I Norge: Han fikk ikke den opplæringen han trengte, han ble urolig, han ble et problem. I USA: Han har valgt mer avanserte klasser i vitenskaps- og mattefag. Han har masse utfordringer, han har karakterer og tester og han får daglige tilbakemeldinger om hvor flink han er.

Jeg har inntrykk av at man i Norge vektlegger å ivareta de svakeste elevene. De flinke derimot, får ikke den tilrettelagte undervisningen de har krav på. I USA velger elevene klasse etter faglig nivå.

Alle barna mine har på ulikt vis slitt i den norske skolen.

Annette Gohn-Hellum, sosiolog og mamma

For de to eldste var det litt annerledes. De mistet gradvis motivasjonen for skolen fra 10. klasse. Første klasse på videregående gikk ikke så bra. Resultat etter ett år i USA: Begge har et par Ber og ellers A i alle fag. De har knapt vært borte fra skolen i løpet av året. Jeg har alltid visst at de er smarte og ressurssterke, men det fikk de ikke vist i det norske skolesystemet.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Forutsigbare tilbakemeldinger

Allerede fra barna begynner på ungdomsskolen i Norge er karakterer og innsikt i elevenes anliggender på skolen noe som anses som elevenes egen informasjon og noe de kan dele med foreldrene, om de vil. Om det ikke går så bra på skolen, har de kanskje ikke så lyst til å gi foreldrene passordet til siden sin? Når man først har tilgang til disse sidene oppleves de som nokså uoversiktlige og hvor oppdateringer skjer mer eller mindre usystematisk.

I USA er det en egen foreldreportal som er enkel og oversiktlig og som oppdateres daglig. Dersom det har vært et fravær eller en hjemmelekse som ikke er gjort eller en prøve hvor det plutselig ikke gikk så bra, så kan vi snakke om det allerede samme dag eller dagen etter. Ikke ukesvis eller månedsvis etterpå når det endelig kommer et resultat av prøven, eller vi har den halvårlige foreldresamtalen.

Min sønn har fått tilbud om flere lekser, men som han selv sier 'jeg vil ikke ha flere lekser om det samme – jeg vil lære mer'.

Annette Gohn-Hellum, sosiolog og mamma

Konsekvent informasjon

I tillegg kommer at det er en rekke tester, lekser og klassearbeid de får karakter på i løpet av en dag og en uke. Det er også tydelig hvor mye av karakteren som bestemmes av resultater på hjemmearbeid, skolearbeid og tester.

I Norge synes jeg det noen ganger er vanskelig å forstå vurderinger lærerne har gjort – de blir og meddelt meg litt tilfeldig. I USA oppleves dette som veldig tydelig og forutsigbart. Karakterkort får vi seks ganger pr år – og i tillegg får vi foreløpige karakterkort fire ganger pr år. Det kommer automatiske telefonbeskjeder fra skolen enten det gjelder noe knyttet til vår elev eller beskjeder de gir alle elevene. Om en har vært borte en dag, kommer en slik automatisk telefonbeskjed, i tillegg til at det er registrert på foreldreportalen.

Skolehverdagen i USA oppleves som stram og med større krav til disiplin enn i Norge.

Annette Gohn-Hellum, sosiolog og mamma

I Norge har elevene ulikt antall timer hver dag, ulike fag hver dag og på noen skoler begynner de til ulike tider i løpet av uka. I USA gis timeplanen for et halvår ad gangen. De starter og slutter på skolen til samme tid hver dag. De har de samme fagene hver dag. Litt kjedelig kanskje – men også veldig strukturert og forutsigbart.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Mer disiplin

Skolehverdagen i USA oppleves som stram og med større krav til disiplin enn i Norge. Det er ikke lange pauser mellom hver time – kun den tiden det tar å gå fra ett klasserom til et annet, lunsjen er kort, alle sitter på faste plasser i lunsjrommet og det er kun tid til å spise. De får ikke tid til å snakke om at det kanskje hadde vært morsommere å finne på noe annet, og det er rett tilbake til klasserommet etter at pausen er over.

Tydelighet, struktur og forutsigbarhet er kjennetegn ved det skolesystemet vi har fått være en del av det siste året.

Annette Gohn-Hellum, sosiolog og mamma

Det er ikke lov å gå rundt i gangene når det er time – med mindre du har bedt om og fått tillatelse til det. Kommer du for sent mer enn fire ganger – og du kjører egen bil til skolen – mister du parkeringspriviliegiet ditt. Leverer du ikke det du skal, så får du karakteren F (stryk). I og med at det er så mange vurderinger vil du imidlertid alltid ha muligheten til å rette opp et dårlig resultat.

Tydelighet, struktur, forutsigbarhet – og kanskje i tillegg til at nok lærere har større makt og innflytelse i sin lærergjerning – er kjennetegn ved det skolesystemet vi har fått være en del av det siste året. Jeg er ganske spent og ikke så rent lite engstelig for fortsettelsen når vi igjen er tilbake i norsk skole fra høsten av.