NRK Meny
Kronikk

Norsk på 133 dager

Det finnes svært effektive opplæringsmetoder som kan fremme integrering. Vi må ta dem i bruk – og gjøre dem enda bedre.

Lær norsk på 33 dager

Den intensive norskopplæringen innebærer også at elevene lærer om norsk oppvekst og landets skikker. I andre uka av kurset er elevene kommet fram til russetida.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

Er det mulig å lære seg norsk på 33 dager for en som ikke kan noe fra før? Finnes det mer effektive metoder for integrering enn de vi bruker i dagens introduksjonssystem? Kan et kvalifiseringsløp for bosatte innvandrere gjennomføres vellykket på 133 dager? I Kristiansund og på Nordmøre har vi gjennomført et utviklingsprosjekt som tar for seg nettopp disse spørsmålene.

Ny lærdom

La oss bare fastslå det med en gang. Det er mulig å lære seg å snakke norsk på 33 dager! Da jeg møtte Amna første gang i august i fjor, kommuniserte vi via enstavelsesord på en blanding av norsk og engelsk. Fire uker senere gjennomfører hun dybdeintervju med forskerne – på norsk. Nå vil hun ta opp igjen studiene sine. De hun måtte avbryte på grunn av krig og faenskap.

Vi har fullført et prosjekt som har gitt nye svar, men også nye spørsmål. Tjenesteinnovasjon og nye typer offentlig-private samarbeid betyr at man må utfordre inngrodde mønstre og tenkesett. De som ikke er dypt involvert i arbeidet, kan ende opp med å tro at det kommer som en kritikk til det eksisterende. «Er ikke den jobben jeg gjør bra nok?»

Frustrasjon ligger i utviklingsarbeidets natur. I denne må det også finnes en god porsjon fandenivoldskhet og ikke minst, vilje til å stå i motstand.

La oss bare fastslå det med en gang. Det er mulig å lære seg norsk på 33 dager!

Solide resultater

Vi gav metoden navnet NordicID – et intensiv språk- og kulturopplæringsløp som går over 133 dager. I løpet av de første 33 dagene gis 550 timer systematisk opplæring gjennom informasjon, undervisning og kulturaktiviteter. I de følgende 100 dagene handler det om arbeidshospitering og 1–1 hverdagsintegrering. Språk- og kulturbad ligger til grunn for det hele.

Etter gjennomført grunnkurs inviteres deltakerne til å bo og leve som en gjennomsnittlig norsk familie i 29 dager. Her er innholdet bygd opp tematisk i livsfaser, og man følger et nøye planlagt årshjul. Sammen med dem er både lærere og kulturverter.

Hovedvekten av modellen har vi vært rimelig trygge på hele veien. Den er nemlig godt utprøvd ved en språkskole i Spania. Siden 2012 har over hundre spansktalende arbeidsinnvandrere lyktes i å få jobb i Norge etter å ha gjennomført opplæringsløpet.

Nye og nyttige erfaringer

Fire kommuner på Nordmøre, arbeids- og inkluderingsbedrifter, NAV, Friluftsrådet og Møreforsking ble alle invitert inn i samarbeidet med gründerne Siri Lund og Frank Øien. Prosjektet ble rigget som et forsknings- og utviklingsarbeid hvor målet var å utarbeide, teste og følgeevaluere NordicID-modellen for en ny målgruppe: Bosatte flyktninger. Møre og Romsdal fylkeskommune stilte med utviklingsmidler.

Seks arabisktalende personer ble rekruttert til å delta, alle bosatte flyktninger i kommunene. En valgte å trekke seg fordi vi hadde lagt oppstarten under den muslimske høytiden Id. Forskernes rapport fastslår at dette var en av svakhetene med gjennomføringen, og at man i videreføringen må ta bedre hensyn til kulturelle og religiøse forhold.

Modellen krever at offentlige og private aktører samarbeider mer og bedre.

Så er spørsmålet: Hvem skal tilpasse seg hva? Det norske samfunns- og arbeidslivet til den enkeltes tro og tradisjoner, eller omvendt? Hvem skal gå i takt med hvem?

Vi har lært, på den harde måten, at viktige kriterier må oppfylles! Kriterier knyttet til deltakernes utdanningsbakgrunn, indre motivasjon og språkkompetanse. Et absolutt kriterium er at deltakerne må kunne det latinske alfabetet. Det er ikke tid til alfabetisering i denne opplæringsmodellen.

God økonomi

Vi vet ennå ikke om dette 133 dagers løpet på sikt kan utgjøre et selvstendig intensivt introduksjonsløp, eller om elementer av den bør tas inn i eksisterende system. Til det er grunnlaget for tynt. Vi bør teste mer! Ikke minst krever modellen at offentlig og private aktører samarbeider mer og bedre. At nye tanker og ideer ikke sees på, og behandles som, utidig konkurranse–men som en mulighet.

Vi vet at det er god kommuneøkonomi å være gode på integrering. Selv om en bosatt flyktning tidlig i sitt introduksjonsløp kommer ut i jobb og blir skattebetaler–sjef i eget liv–vil kommunen fortsette å motta introduksjonsstønad fra staten inntil det har gått fem år etter bosettingen. Så vidt meg bekjent, er ikke midlene øremerket.

Det er på høy tid at innvandringsteoretikerne slår seg sammen med innvandringspraktikerne.

Det er uansett hevet over enhver tvil at vi som samfunn stadig bør lete etter nye måter å gjøre ting på! Det er på høy tid at innvandringsteoretikerne slår seg sammen med innvandringspraktikerne for å utfordre og videreutvikle dagens voksenopplæringssystem.

Videreutvikling

Lærere må oppfordres til å forske på egen praksis, finne nye og mer effektive metoder for språk- og kulturopplæring. Utdanningsforskere må stimuleres til å lete etter nye svar sammen med dem. Sannsynligvis bør vi lytte bedre til innvandringskritikerne også. Det er i motsetningene at nye tanker oppstår.

I mellomtiden koser jeg med tanken på Ali. 133 dager etter oppstart, 1. februar 2017, signerte han arbeidskontrakt med Byingeniøren i Kristiansund. Rundt lunsjbordet er han aktivt deltakende i alle typer samtaler, uansett tema. Han har åpnet sin adventskalender–og vet hvor han var da Brå brakk staven.

Fordi han deltok i vår test, har han fått gode verktøy for vellykket integrering. Hvordan han velger å bruke verktøyet, er selvsagt opp til ham selv.