Hopp til innhold

Norsk natur skal være gratis

Lykken er et skispor å gå i – helt til du møter skiltet:«Betaling for bruk av skiløype kr 50 per person. Stikkprøvekontroller utføres».

Liten jente på ski

Allemannsretten må bevares og vi må si nei til betaling for bruk av natur, mener artikkelforfatteren. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Johannessen, Sara / NTB scanpix

Kronikkvignett Ytring

Norsk Friluftsliv reagerer kraftig på at det flere steder nå kreves ulovlig betaling for bruk av skiløyper i utmark. For allemannsretten sikrer oss fri ferdsel i utmark – å ta betalt for bruk av natur må IKKE bli en vane i Norge.

Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår norske kulturarv. Men den er stadig under press. Blant de siste eksemplene finner vi Botne skiklubb i Holmestrand og Skaret skisenter i Molde, som nylig satte opp skilt med krav om betaling for bruk av skiløyper. De argumenterer med at løypene er tilrettelagt med kunstsnø, noe som koster penger. Men ingen har lov til å kreve betaling for bruk av utmark uten lovlige kommunestyrevedtak. Og hvordan dette eventuelt skal gjøres, er strengt regulert.

Vår frykt er at betaling begrenser aktivitetsnivået, først og fremst hos de som trenger det mest.

Betaling for løypebruk øker sosiale forskjeller

Friluftsliv er Norges største fritidsaktivitet, og har stor betydning for folkehelsa. Inaktivitet er en vesentlig årsak til utvikling av livsstilssykdommer. Hvert år bruker Norge over 60.000 kroner per innbygger på helse. Og en stor del av denne regningen ender opp hos kommunen. Skigåing er en veldig viktig del av vinterfriluftslivet, og gir et vesentlig bidrag til at folkehelsa ikke svekkes ytterligere. Vår frykt er at betaling begrenser aktivitetsnivået, først og fremst hos dem som trenger det mest.

Skigåing er noe av det beste norske kommuner kan satse på. For skiløyper, selv med kunstsnø, er noe av det billigste friluftslivs- og idrettstiltaket en kommune kan gjennomføre, og som gir mest folkehelse per krone. Fysisk aktivitet forebygger en rekke livsstilssykdommer. Friluftslivstiltak rekrutterer bredest fra alle lag og klasser i samfunnet, uavhengig av økonomisk stilling og ressurser, fordi det for de fleste er gratis og lett tilgjengelig. Derfor er betaling for løypebruk ikke bare dårlig helsepolitikk, men det øker også sosiale forskjeller.

Åpner vi for betaling for å gå på ski på kunstsnø, er veien kort til betaling for annet friluftsliv

Norsk Friluftsliv mener derfor at betaling for å gå på ski er en svært dårlig løsning. I sesonger med sen eller lite snø bør kommunene tilby skiklubber nødvendige midler til å preparere løyper, slik at skikulturen opprettholdes for flest mulig i befolkningen. Dette betaler vi gjerne for over skatteseddelen.

Allemannsretten en forutsetning for å kunne drive med friluftsliv i Norge, og er så viktig at det nå arbeides med å få allemannsretten forankret i grunnloven. Allemannsretten er regulert av friluftsloven, og gir, med noen begrensninger, alle rett til å ferdes til fots og på ski, oppholde seg og høste av naturen i utmark.

FØLG DEBATTEN: Facebook og Twitter

Ingen kan tvinge noen til å betale

Alle former for krav om betaling fra aktører, enten det er kommersielle foretak eller frivillige organisasjoner, er per definisjon ulovlig hvis det ikke er innhentet kommunal godkjenning. Det gjelder også uavhengig av om det er produsert kunstsnø eller ikke, om det er brukt en løypemaskin for å sette spor eller ikke. Ingen kan tvinge noen til å betale for dette og man kan heller ikke diskriminere mellom de som ønsker å betale og de som ikke ønsker det. Slik er regelverket i Norge og slik bør det være.

Det er imidlertid andre veier å gå for aktører som ønsker å få dekket inn kostnader til preparering eller produksjon av kunstsnø på lovlig vis. Kostnadene kan dekkes av kommunen, av sponsorer – eller og man kan oppfordre til en frivillig løypeavgift. Dette praktiseres mange steder.

Kommunen kan også regulere et bestemt areal i kommuneplanen eller gjennom en reguleringsplan til noe annet enn utmark, som for eksempel til idrettsanlegg eller næringsareal. Da skal det også være tydelige reguleringsbestemmelser knyttet til dette formålet. Arealer går da over fra å være utmark til innmark, hvor allemannsretten ikke gjelder. Kommunen kan også gi løyve til at det tas en rimelig avgift for adgangen til et opparbeidet friluftsområde, forutsatt at avgiften ikke står i misforhold til de tiltak som gjøres på området til fordel for friluftsfolket.

Alle former for krav om betaling fra aktører, enten det er kommersielle foretak eller frivillige organisasjoner, er per definisjon ulovlig hvis det ikke er innhentet kommunal godkjenning.

Politikerne må legge til rette

Norsk Friluftsliv er også bekymret for konsekvensene: Åpner vi for betaling for å gå på ski på kunstsnø, er veien kort til betaling for annet friluftsliv, som å gå på preparerte løyper generelt, bruk av opparbeidede turområder og merkede stier.

Norsk Friluftsliv oppfordrer derfor lokale politikere å legge til rette for et godt og gratis friluftsliv gjennom alle årstider. Mange kommuner la ned en betydelig innsats i Friluftslivets år 2015. Dette arbeidet må videreføres. Å kreve betaling for bruk av naturen er ikke måten å gjøre det på.