NRK Meny
Kronikk

Norsk konformitet er alvorlig

Tenker du at janteloven og den skammen vi føler når vi stikker oss ut bare er et litt artig norsk særtrekk? Da har du ikke hørt historien om ingeniøren som prøvde å stanse utskytingen av romferga Challenger.

I dette klippet kan du se et ferskt Milgram-forsøk med nordmenn. Klippet er en del av Trygdekontorets sending onsdag.

Den amerikanske psykologen Stanley Milgram fant i sin doktoravhandling fra 1959, at nordmenn i stor grad valgt å tilpasse seg gruppen, i stedet for å stole på egen dømmekraft. Han sammenlignet Norge med Frankrike, som viste lavere grad av konformitet og forklarte forskjellene med den norske janteloven.

Se «Trygdekontoret: Janteloven Spessial» på NRK1 klokken onsdag 22.20. Tilgjengelig på Nett-TV fra samme klokkeslett.

Aksel Sandemose, mannen som beskrev janteloven, tegner et bilde av et samfunn der nettopp det å holde andre nede blir viktigere enn egen suksess og beskriver en rekke mekanismer vi benytter for å gjøre dette. Konformitet kan være en konsekvens av disse mekanismene, vi ønsker ikke å stikke oss ut fra mengden for det ligger en forståelse i ryggmargen av at da venter det konsekvenser.

Akkurat hvor strenge sosiale konsekvenser man møter er avhengig fra land til land. En studie fra Science i 2011 kartla nettopp hvor strenge sosiale konsekvenser vi forventet fra avvikende atferd og identifiserte Norge som det landet i vesten med de høyeste sosiale kostnadene for å avvike. Og det er attpåtil bergensere som er undersøkt. Man skulle jo tro at de ikke var det verste på dette område. Så hvorfor Norge?

Janteloven og skammen

Det er mange teorier om hvorfor nettopp Norge har så strenge sosiale normer og virkningsmekanismene bak er kompleks og vanskelig å forske på med objektive metoder. Men mye tyder på at graden av gjennomsiktighet i et samfunn er avgjørende. Små samfunn, og samfunn som er organisert i små enheter utviser en større grad av konformitet. Protestantiske land utviser også høyere grad av konformitet enn katolske land. Men sannsynligvis er det en rekke variabler som virker begge veier.

Frykten for konsekvenser blir til en lov inni oss – du skal ikke tro du er bedre enn andre.

Anders Gravir Imenes

I mitt arbeid som psykolog opplever jeg at skam er en av de sterkeste mekanismene bak janteloven. Vi skammer oss generelt mye over alt fra sosiale blundere til karrieremessige nederlag. Vi har også en kultur for å verken gi eller ta imot kritikk på grunn av det sosiale tabuet de innebærer. Dette er kjernen i janteloven slik Sandemose beskriver den, frykten for konsekvenser blir til en lov inni oss. Du skal ikke tro du er bedre enn andre.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Alvorlige konsekvenser av konformitet

Espen Arnakke, hovedpersonen Aksel Sandemoses roman «En flyktning krysser sitt spor», flykter fra dette nedtrykkende samfunnet, men det går ikke, fordi janteloven har blitt en del av han. Og det som holder han på plass er nettopp skammen ved å stikke seg ut.

Ingeniøren prøvde å kansellere Challenger-utskytningen, men han gav etter når ingen støttet ham.

Anders Gravir Imenes

Dette «likhetstyranniet» har mange konsekvenser, vi finner det særlig igjen når vi studerer hvorfor ulykker skjedde eller dårlige beslutninger ble tatt. Challenger-ulykken i 1986 er et godt eksempel. Ingeniøren som var ansvarlig for isolasjonsringene som sviktet på bærerakket, prøvde kvelden før å kansellere utskytningen fordi han mente at de ikke ville tåle den lave temperaturen den dagen utskytningen skulle finne sted. Men han gav etter når ingen støttet hans syn. Dette minner om konformitetseksperimentet ovenfor. Du vet du har rett, men tilpasser deg likevel.

Det er enkelt å trekke funnene videre til klimapolitikk. Forskerne vet med 99 prosents sannsynlighet at hvis vi ikke tar radikale grep nå, vil konsekvensene i fremtiden bli uholdbare. Dette er politikerne klar over. Likevel er de redde for å handle, fordi de er redd for å bli kritisert og i siste innsats straffet av velgerne.

LES OGSÅ: Stargate om suksessen: – Det er bra med motstand

Tveegget sverd

Men det er ikke bare galt; konformitet er et tveegget sverd og kan også tilskrives noe av æren for den høye tilliten vi har til hverandre i Norge – og det faktum at vi har blitt kåret til verdens beste land å bo i. Vi vet at likhet, og da særlig i økonomisk forstand, er en viktig faktor for å skape dette samfunnet.

For enkeltindividet kan skammen og frykten for å stikke seg ut ødelegge mye.

Anders Gravir Imenes

Man kan således se på «janteloven» som en premissleverandør for det gode samfunnet vi har, men for enkeltindividet kan skammen og frykten for å stikke seg ut ødelegge mye, slik det gjør for hovedpersonen i Sandemoses roman.

Og når de store endringene må til, vil dette ligge som en klamp om foten på politikere som må våge å lede veien gjennom de store utfordringer i vår tid.

Kronikkforfatteren får selskap av blant andre Lene Alexandra Øien, Petter Stordalen, Marianne Lien, Tor Erik Hermansen og Aune Sand i onsdagens Trygdekontoret-sending på NRK1 klokken 22.20.