En av de som satt innesperret på toget i Romeriksporten mandag 12. desember, er høyskolelektor Kjetil A. Vedøy. Han har senere skrevet et innlegg på NRK Ytring om det han mener avslører en «farlig sikkerhetskultur i Bane Nor».
At Kjetil A. Vedøy og alle de andre reisende som ble sittende inne i et strømløst tog i mange timer, opplevde det som ubehagelig og kanskje også skremmende, forstår vi inderlig godt. De er også i sin fulle rett til å stille spørsmål om håndteringen av situasjonen.
Vi er svært lei oss for at de reisende ble rammet av strømbrudd på denne måten. At situasjonen opplevdes som både uholdbar og kaotisk, slik Vedøy beskriver, beklager jeg og mine kolleger på det sterkeste. Slik skal det ikke være. Det betyr imidlertid ikke at det var manglende kontroll på sikkerheten, og nettopp dette er det viktig for meg å forsikre alle våre reisende om.
Jernbanen i Norge er Europas nest sikreste ifølge den årlige rapporten fra EUs jernbanebyrå ERA. Bare Storbritannia ligger lavere enn Norge, målt i antall dødsulykker per million kjørte togkilometer i årene 2018–2020. Dette er ikke tilfeldig. Vår visjon er å bli den sikreste jernbanen i Europa, og dette jobber vi for hver eneste dag.
Når vi nå snakker om hendelsen i Romeriksporten mandag, er det viktig å skille mellom ulykker og feil på infrastruktur eller tog, som gjør at togene stopper. Vi jobber kontinuerlig for å unngå begge deler, men sikkerheten skal alltid komme først.
At de reisende ikke ble evakuert ut av toget, var nettopp av hensyn til sikkerheten. Den strømførende kabelen lå utenfor toget, og vår vurdering var at passasjerene var trygge inne i toget, men ikke utenfor.
Vi jobbet så raskt vi klarte med å sikre både toget og kontaktledningen. Hadde vi stått overfor en brann med fare for liv og helse, ville vi selvfølgelig handlet annerledes. I slike situasjoner har vi en annen type beredskap hvor nødetatene også er involvert, og da må vi også akseptere høyere risiko ved redning.
I sitt innlegg sammenligner Vedøy oss med flybransjen. En flykaptein ville aldri fortalt de reisende at «det er så mye mekanisk her i dette flyet, så en ulykke kommer nok til å skje». Det sier heller ikke jeg, her har jeg ikke vært tydelig nok i mitt budskap i media: Når jeg snakker om at vi har komplekst og mekanisk utstyr som kommer til å feile også i fremtiden, så handler det om feil som stanser togtrafikken. Jeg snakker ikke om ulykker hvor liv og helse er i fare.
De som reiser mye med fly, vet at det daglig står fly på bakken på grunn av tekniske problemer. Piloten tar selvsagt ikke av hvis han vet det er noe galt med flyet han sitter i.
Det samme gjelder for togtrafikken. Vi kjører bare når vi vet at det er trygt for passasjerene. Dette er også noe av bakgrunnen for mange av de forsinkelsene de reisende dessverre opplever for tiden.
Vi skal lære av det som skjedde i Romeriksporten. Vi har allerede gått grundig gjennom hendelsen, både internt og sammen med togselskapene Vy og Flytoget, for å se på hva vi kan gjøre bedre og raskere hvis vi skulle havne i en lignende situasjon.
I Bane Nor er vi langt fra fornøyde med det antallet feil og forsinkelser som har rammet de reisende i 2022, spesielt nå på slutten av året. Vi har en gammel infrastruktur som krever mye vedlikehold og fornyelse. Det er et krevende arbeid, men vi skal gjøre det vi kan for en bedre kundeopplevelse i 2023.
FØLG DEBATTEN:
