NRK Meny
Kronikk

Norges evolusjon

Fra livets opphav til det demokratiske storsamfunnet: Hva kan utviklingslæren fortelle oss om hvordan vi skal organisere Norge?

Evolusjon livets tre

Evolusjonen lærer oss om grunnleggende utfordringer for sosiale arter som mennesket, også om hvordan vi bør organisere land som Norge, hevder kronikkforfatteren. Her livets tre, slik det ble tegnet i et tysk læreverk om evolusjon og artslære fra 1866.

Foto: Wikimedia Commons

Norge er en velstående nasjon med høy livskvalitet. Dette er blant annet fordi Norge er velsignet med vakker geografi og rikt på naturressurser som vannkraft og olje. Men Norges velstand kommer også fra dets folk, kultur og institusjoner – og hvordan de har forvaltet sine naturressurser.

En workshop på Universitetet i Oslo forrige uke så nærmere på Norges suksess som nasjon fra et nytt perspektiv – evolusjonen. De fleste nordmenn kjenner evolusjon som en teori som forklarer den levende verdenen rundt dere, ikke som en forklaring på landets politikk.

Men arten vår er et produkt av genetisk evolusjon og vår bemerkelsesverdige evne til å endre kultur er i seg selv en evolusjonær prosess. I tillegg er mange av problemene som møter oss mennesker også opplevd av andre arter. Å studere samtidsproblemer med bakgrunn i en teori som gjelder for alle arter fører oss fram til innsikter som vi kan gå glipp av når vi bare har blikket nærsynt festet på oss selv.

Evolusjonært samarbeid

Medlemmer av The Evolution Institute, en amerikansk tenketank som er den første som benytter dette unike perspektivet møtte norske forskere og tenkere forrige uke under et arrangement av Human-Etisk Forbund.

Å studere samtidsproblemer med bakgrunn i en teori som gjelder for alle arter fører oss fram til innsikter som vi kan gå glipp av når vi bare har blikket nærsynt festet på oss selv.

David Sloan Wilson, direktør ved Evolution Institute

I min innledning påpekte jeg at alle sosiale dyrearter har det samme, grunnleggende problemet: For å fungere som en gruppe må individene koordinere sine aktiviteter og utføre tjenester for hverandre. Men «god samfunnsborger»-adferd som dette er sårbart for mer egoistiske aktiviteter som hjelper noen individer på bekostning av andre i samme gruppen.

I de fleste dyresamfunn samarbeider gruppemedlemmer til en viss grad, men er også hverandres fremste rivaler. Ved sjeldne anledninger utvikler det seg mekanismer som overstyrer forstyrrende konkurranse internt i gruppen, slik at gruppen blir hovedenheten for evolusjonær seleksjon. Disse gruppene utvikler seg til å samarbeide så godt at gruppen bokstavelig talt blir en egen organisme på høyere nivå.

Dette konseptet, som kalles evolusjonære overganger, forklarer evolusjonen til alt fra de første, enkle, prokaryote cellene til de mer komplekse eukaryote cellene, til flercellete organismer, til sosiale insektkolonier. Det forklarer kanskje til og med selve livets opphav som samarbeidende molekylære reaksjoner.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Nære relasjoner

Det er kun de siste to tiårene at det har blitt tydelig at menneskelig evolusjon i seg selv representerer en viktig evolusjonær overgang. Forfedrene våre ble særlig gode på å overstyre forstyrrende og egoistisk adferd innenfor grupper, slik at samarbeid ble menneskets signaturadferd og vår viktigste tilpasning til miljøet.

Samarbeid involverer ikke bare fysiske aktiviteter, som koordinert jakt eller oppfostring av barn. Det omfatter også de koordinerte mentale aktiviteter som kreves for å drive med symbolsk tenkning og overføring av informasjon fra generasjon til generasjon. Nesten alt som adskiller oss fra våre næreste slektninger blant de andre primatene kan forstås som former for samarbeid.

Alle sosiale dyrearter har de samme, grunnleggende problemene.

David Sloan Wilson, direktør ved Evolution Institute

Våre genetiske tilpasninger utviklet seg i små grupper. Vi er ikke i stand til å opprettholde nære, ansikt-til-ansiktrelasjoner med mer enn cirka 150 individer, for eksempel. Etter at vi oppfant jordbruket ble gruppene våre større, og vi var nødt til å oppfinne kulturelle mekanismer som kunne bearbeide våre genetisk utviklete mekanismer, for at samarbeid kunne finne sted på større skala. Menneskelig historie gir oss fossiler som bærer vitne om en kulturell evolusjon som fører fram til dagens storsamfunn.

Overstyre egoisme

Moderne land har store variasjoner i hvor godt de fungerer som land. Noen land sørger for et godt liv for de fleste medlemmer av samfunnet, noen land hjelper elitene på bekostning av alle andre, mens noen land kollapser fullstendig. Hver nasjon har en egen bane gjennom historien, men alle reflekterer den samme, evige konflikten som finnes i små, menneskelige grupper og dyresamfunn: Behovet for å forsterke samarbeid og overstyre forstyrrende, egoistisk adferd.

Nesten alt som adskiller oss fra våre næreste slektninger blant de andre primatene kan forstås som former for samarbeid.

David Sloan Wilson, direktør ved Evolution Institute

Denne måten å se på menneskelige samfunn er veldig annerledes fra den vanlige, økonomiske forståelsen av «den usynlige hånden». I den økonomiske modellen later man som om individer som prøver å maksimere sin egen økonomiske velferd forutsigbart fører til velfungerende samfunn. Den evolusjonære tenkningen er langt mer i tråd med menneskelig sosialpsykologi enn med økonomiske modellers antakelser.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Norge i evolusjonen

Den evolusjonære tenkemåten avslører hvor viktige små grupper er. Det er små grupper som er best egnet til våre genetiske tilbøyeligheter. Den viser også hvor viktig kultur er, både uformelle elementer som fortellinger og formelle elementer som institusjoner som koordinerer aktiviteter. Alt dette gir oss et nytt teoretisk rammeverk for å evaluere historien og nåtiden til en moderne nasjon som Norge.

Denne måten å se på menneskelige samfunn er veldig annerledes fra den vanlige, økonomiske forståelsen av 'den usynlige hånden'.

David Sloan Wilson, direktør ved Evolution Institute

Det var fascinerende for meg å høre hvordan norske deltakere på workshopen brukte dette teoretiske rammeverket for å analysere sitt eget land. Emnene var alt fra folkeeventyrenes viktighet for nasjonalfølelsen, fraværet av et sterkt sosialt hierarki ved nasjonens grunnlegging, de politiske alliansene som formet det 20. århundre og organiseringen av oljefondet som forvalter Norges oljeressurser til det felles beste. Blant sine andre fordeler kunne Norge også komme til å bli den første nasjonen som reflekterer over seg selv fra et moderne, evolusjonært perspektiv.