Hopp til innhold
Analyse

Norges Bank setter opp renten for første gang på sju år – det skal vi være glade for

Tiden med kriselave renter er snart over. Det er i utgangspunktet godt nytt – selv om noen komme til å merke rentehevingene mer enn andre.

Etter flere år med rekordlav rente setter Norges Bank opp styringsrenta for første gang på godt over sju år.

Etter flere år med rekordlav rente setter Norges Bank opp styringsrenta for første gang på godt over sju år.

Torsdag morgen satte sentralbanksjef Øystein Olsen opp styringsrenten i Norges Bank for første gang siden mai 2011.

Styringsrenten ble satt opp med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent, og er fortsatt på et unormalt lavt nivå.

– Det har vært god vekst i norsk økonomi siden høsten 2016 og arbeidsmarkedet har vært i bedring. Oppgangen internasjonalt, høyere oljepris og lave renter har bidratt til å løfte veksten. Det er utsikt til god vekst også framover, sa sentralbanksjef Øystein Olsen på pressekonferansen torsdag.

Sentralbanksjef Øystein Olsen

Sentralbanksjef Øystein Olsen setter opp renten for første gang på over syv år.

Foto: Hallvard Norum / NRK

Bør være glad

Når Norges Bank nå setter opp renten beveger vi oss opp mot et mer normalt nivå for styringsrenten. Renten har ligget svært lavt i omtrent ti år. Først som følge av finanskrisen i 2008, og så som følge av oljekrisen for fire år siden.

Nå mener altså sentralbanken at det går så bra i norsk økonomi, at den snart kan legge seg på et mer normalt nivå igjen. Det er først og fremst en god ting. Det betyr nemlig at oppgangen i norsk økonomi er så godt etablert at Norges Bank mener vi tåler en innstramming.

Blant hovedpunktene Norges Bank trekker frem som grunnene til at de nå hever renten, er:

  • God vekst i norsk økonomi
  • Flere kommer i jobb
  • Prisveksten er nær målet på 2 prosent i året
  • Lønnsveksten tar seg opp
  • Utsiktene for norsk økonomi er gode

Samtidig med rentebeslutningen legger Norges Bank også frem Pengepolitisk rapport, et slag strategidokument der de så godt de kan prøver å opplyse om hvordan de tror de kommer til å sette renten fremover. Norges Bank tror nå at renten skal opp to ganger neste år og gradvis øke til 2,0 prosent i løpet av 2021.

Sterkt virkemiddel

Den største bekymringen nå er hvordan renteendringen kommer til å virke for folk flest.

Det er naturlig å tenke seg at økte renter både kan føre til at det er mindre penger igjen til forbruk, og at man føler en usikkerhet i forhold til hvor mye boliglån man kan ta opp og dermed på sikt bremse boligprisutviklingen.

For en familie med et lån på tre millioner kroner, betyr én renteheving at man må betale rundt 600 kroner mer i renter på lånet sitt hver eneste måned. Ganger man det opp med alle de varslede rentehevingene blir summen betydelig for veldig mange.

Kan vi ikke bare ha lave renter?

Så hvorfor ikke bare beholde lave renter, nå som det går så bra?

Det er et spørsmål mange sikkert stiller seg nå. Svaret er litt komplisert.

Norsk økonomi styres blant annet gjennom to hovedkanaler. Norges Bank påvirker norsk økonomi gjennom pengepolitikken, altså rentesettingen. Regjeringen påvirker gjennom finanspolitikken, altså hvor mye penger staten bruker. Disse to må virke sammen og i samme retning. Akkurat nå er vi på vei inn i en innstrammingsfase i norsk økonomi, der man forsøker å unngå at hjulene skal gå for fort rundt. Gjør det de vil presset på økonomien bli så stort at prisveksten stiger mer enn man ønsker og bobler kan bygge seg opp. Det øker sårbarheten til norsk økonomi, og det ønsker vi oss ikke. Da er vi utsatt dersom det skjer noe helt uventet, som et kraftig fall i oljeprisen, opptrapping av handelskrig eller en ny finanskrise.

Mange nye boligeiere

Vi har hatt en svært sterk boligprisvekst de siste tiårene, med en seksdobling fra 1993 til 2017. Til sammenligning har vår disponible inntekt «bare» omtrent tredoblet seg i samme periode.

I følge Dagens Næringsliv har rundt 300.000 nordmenn kjøpt sin første bolig siden Norges Bank sist økte renten.

Det betyr at rundt 300.000 nordmenn aldri har opplevd renteoppgang, og dermed heller ikke har opplevd å måtte stramme inn på andre utgiftsposter i budsjettene sine som følge av økte utgifter til bolig.

Sårbare husholdninger

Finanstilsynet trekker blant annet frem i en rapport de publiserte før sommeren at den høye andelen lån til flytende rente og samlet høy gjeldsbelastning bidrar til å gjøre norske husholdninger sårbare for framtidige renteøkninger.

Samtidig stiger veksten i forbrukslån.

Selv om forbrukslån foreløpig bare står for tre prosent av den samlede gjelden, er renten på disse lånene skyhøye. For de mest sårbare husholdningene kan slik gjeld bli et stort problem når rentene stiger.

Vi er likevel heldigvis langt unna å få en gjeldskrise, de aller fleste av oss vil få en reallønnsvekst de neste årene.

En gjeldskrise får vi først når arbeidsledigheten stiger, og det er vi langt unna nå.