Aldri har det vært viktigere for politikere og myndigheter å ta grep som gjør at befolkningen kan føle seg trygg på at riktige tiltak iverksettes og lederskap og ansvar er tydelig.
Under samfunnssikkerhetskonferansen 6. februar presenterte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin nye befolkningsundersøkelse. Den viser blant annet at en av tre nordmenn er svært bekymret for at terrorister skal lykkes med et angrep på norsk jord i løpet av de neste fem årene, og nesten like mange er svært bekymret for at cyberangrep skal slå ut viktige styringssystemer.
Dagen etter kunne NRK avsløre at sentrale deler av nødnettet har blitt driftet fra India, i strid med Sikkerhetsloven. Justisminister Per-Willy Amundsen sier til samme kanal at det er «et svært alvorlig tillitsbrudd» at indiske IT-arbeidere uten sikkerhetsklarering har fått tilgang til det norske nødnettet.
Bare noen dager senere skriver VG at flere hundre norske politikere, regjeringsmedlemmer og ambassadeansatte har fått sensitiv informasjon lekket på nett etter store hackerangrep.
Svakt om sjøberedskap
Redningsselskapet (RS) er en viktig brikke i den norske beredskapen og vi har Nødnett om bord i alle våre 50 redningsskøyter. RS står for nesten 80 prosent av de maritime oppdragene fra Hovedredningssentralen og vil spille en sentral rolle i opprustningen av fremtidens sjø-beredskap i Norge. Samtidig er vi en viktig del av totalberedskapen i landet vårt. Derfor er sikkerhetsanalyser relevante for vårt arbeid.
Kystverkets sjøsikkerhetsanalyse sier at trafikkveksten på sjøen skal øke med 41 prosent frem mot 2040 og at dette vil føre til 31 prosent flere ulykker dersom vi ikke styrker sjøsikkerheten. Derimot er det en stor utfordring med analysen at den bare omhandler nyttetrafikken. Dette advarte vi regjeringen om i forkant av fremleggelsen av sjøsikkerhetsmeldingen og oppfordret derfor til en bredere tilnærming til beredskapsutfordringene langs kysten.
Vedtaket til Stortinget ble til slutt «ber regjeringa om å utarbeida ei stortingsmelding om betre samhandling mellom alle aktørane når det gjeld førebyggande sjøtryggleik og kystberedskap. Meldinga skal også omhandla ulukker knytt til bruk av fritidsbåt.»
Lang vei fram
Bedre samhandling mellom ulike aktører og tydeligere ledelse var to viktige temaer som 22. juli kommisjonen omtalte i rapporten sin. Ett av tiltakene de foreslo var blant annet at «Justis- og beredskapsdepartementet må sette resultatorientert arbeid med sikkerhet og beredskap høyere på sin agenda, etablere en systematisk arbeidsform rundt sitt samordningsansvar og styrke den strategiske styring og oppfølgning av politiet, PST, NSM og DSB.»
Alexandra Bech Gjørv, som ledet dette arbeidet holdt 6. februar et innlegg på DSBs samfunnssikkerhetskonferanse. Her la hun vekt på det viktige arbeidet med samhandling i beredskapen og sa blant annet: «Vi ser at det er en lang vei å gå på enkelte områder». Snart 6 år etter at 77 mennesker mistet livet, har vi altså fortsatt en lang vei å gå i beredskapen. Kan vi være fornøyde med det?
Turøy-ulykken utenfor Bergen, der et helikopter falt ned og 13 mennesker omkom, er den største ulykken i Norge etter 2011. Ingen hadde i etterkant et tydelig overgripende ansvar for evalueringen. Hvordan kan samhandlingen styrkes når ikke de største ulykkene evalueres og gjennomgås i åpenhet, slik at vi alle kan lære å bli bedre?
Følg debatten: og
Tydeligere ansvar
Vi mener det bør utnevnes en egen ansvarlig minister for beredskap. Det vil sikre at én statsråd har fullt fokus på samhandlingen mellom politi, forsvar, brann, helse, frivillige, Nødnett og andre aktører.
I dag er ulike beredskapsoppgaver spredt rundt på en rekke ulike departementer, ingen eier helheten og ansvaret for at samhandlingen mellom de ulike aktørene fungerer. For å bli gode på samhandling må det øves, lages rutiner, etableres kultur og tydelig ledelse, slik at alle finner hverandre og gjør sin jobb når krisen inntreffer.
Vi trenger en statsråd som har beredskap som sitt hovedansvar. Dette vil gi landet en person som må svare for dette området overfor Statsministeren og Stortinget, og en leder som alle aktører, media, og det norske folk kan holde ansvarlig. En beredskapsminister bør få med seg samfunnssikkerhetsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet og relevante underliggende etater og virksomheter, som for eksempel DSB.
Beredskapsministeren bør også få ansvaret for håndteringen av digitale trusler og forebygging av cyber-angrep. Dette er helt nødvendig for å rydde opp i gråsonene om hvem som egentlig har ansvaret for informasjonssikkerheten og IT-sikkerheten til kritiske samfunnsfunksjoner som for eksempel kraftsektoren i landet vårt.
Det kan fort straffe seg å vente med tiltak innen dette området når vi ser hvor enkelt det er å bryte seg inn i stortingspolitikeres og diplomaters e-post.
Nå som stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet «Risiko i et trygt samfunn» snart skal behandles på Stortinget, ville det derfor være et presist signal å sende våre folkevalgte og samfunnet ellers at regjeringen nå utnevner en egen minister som ivaretar beredskapen i dette landet.
Det understreker fokus, gir oss en tydelig ledelse, og viser at regjeringen tar dette viktige ansvaret for å få et tryggere og mer beredt Norge.
