Regjeringens energimelding slår fast at vannkraften er bærebjelken i norsk energiproduksjon. Den er ren, fornybar og billig. I mange år fremover vil den være motoren bak opprettelsen av grønne arbeidsplasser her til lands.
Store deler av norsk vannkraftproduksjon kan skrus av og på ved behov. Dette øker norsk krafts verdi i Europa: norsk strøm kan bidra til å holde kontinentets tannhjul i gang når skyene kommer og vinden stilner.
Europas batteri
I dag har Norge et kraftoverskudd vi eksporterer. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forventer at samlet norsk elektrisitetsforbruk vil øke til 143 TWh innen 2030. Dette er tilnærmet total norsk elektrisitetsproduksjon i dag. Om man skal følge opp en strategisk ambisjon om å posisjonere Norge som Europas batteri, kreves det nye store investeringer i norsk kraftproduksjon.
Samtidig har vannkraften stor betydning for de mange lokalsamfunnene her til lands. Eierkommunene, nivået tettest på innbyggerne, har en viktig rolle i grønn næringsutvikling. De er avgjørende for å tilrettelegge for utslippsfri nærings- og gründervirksomhet.
Ett eksempel er elektrifisering av havner og transport, noe som vil føre til lavere utslipp fra ikke-kvotepliktige næringer. Et annet er mulighetene for norsk produksjon og eksport av hydrogen. Når Norge kan bruke overskuddskraft til å fremstille en energibærer til konkurransedyktig kostnad, vil det åpne nye markeder for ren, norsk energieksport. Regjeringen skal fastlegge en egen hydrogenstrategi. Det vitner om at hydrogenproduksjon innebærer store muligheter.
- Les mer:
Kommunene viktige aktører
Tidligere erfaringer tilsier at hydrogenøkonomien først skyter fart etter offentlige investeringer i nødvendig infrastruktur. Om en tilsvarende næring skal ta form i Norge, vil kommunene være viktige aktører som tilretteleggere og utviklere. Norsk produksjon og dens kommunale eiere kan være navet i fremvoksende industrielle klynger.
Da er det paradoksalt at regjeringen tar til orde for å svekke den norske vannkraftnæringen gjennom skatteøkninger. Forslaget til statsbudsjett 2017 tilsier at kraftprodusentene ikke skal få ta del i den generelle skatteletten for næringslivet. Selskapsskatten reduseres, grunnrentebeskatningen økes. Skjermingsfradraget på investeringer i norsk vannkraft er svært lavt. I praksis intensiveres skattetrykket på næringen.
Sammen med kraftpriser som er og vil være lave over tid, har dette store konsekvenser: Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i kraft er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomme. Nye prosjekter blir utsatt eller ikke realisert, opprusting av eksisterende kraftverk vil ikke bli gjennomført.
Dette har vidtrekkende strategiske konsekvenser for Norge som grønn energinasjon.
FØLG DEBATTEN: og
Undergraver regjeringens målsetting
For det første går det norske samfunnet glipp av milliardinvesteringer som ville ført til opprettelsen av tusenvis av nye arbeidsplasser, noe en rapport om vannkraftbeskatningen fra konsulentselskapet Pöyry påpeker. Dette undergraver regjeringens målsetting om grønn næringsutvikling over hele landet.
For det andre vil det norske kraftoverskuddet til eksport gradvis spises opp av forbruksveksten. Norge vil dermed miste betydning som grønn kraftleverandør til Europa og redusere muligheten til å påvirke og drive frem den europeiske energiomleggingen. Dette undergraver overordnede nasjonale og internasjonale målsettinger om utslippsreduksjon.
For det tredje innebærer skatte- og avgiftsregimet, hvor staten tar en stor del, at vannkraftverkene gir lav avkastning til sine kommunale eiere. Ettersom produksjonen av lovpålagte tjenestetilbud alltid vil stå i første rekke for norske kommuner, vil overskuddet til innovasjon, næringsutvikling og investeringer i infrastruktur ofte reduseres. Landet vil da miste en viktig motor for fremveksten av bærekraftige og fremtidsrettede næringer.
Det grønne skiftet vil skje gjennom flere simultane prosesser. Reguleringer på nasjonalt og europeisk nivå vil legge viktige rammer, mens initiativet og gründervirksomheten i selskaper og på lokalt nivå gir fremdriften. Da er det helt essensielt at et av de viktigste verktøyene vi har for en bærekraftig utvikling får gode rammebetingelser. Med forslaget til statsbudsjett påføres bærebjelken i den norske kraftsektoren en alvorlig brist.
