Hopp til innhold
Kronikk

Norge må våkne

Så skjedde det igjen: Et fjøs fullt av 100 døde griser. Det er ikke lenger lov å være overrasket.

gris jæren

Her er et utsnitt fra videoen Mattilsynet har skaffet seg etter flere enn 150 tilsyn hos grisebønder i Rogaland det siste halve året. Nå må disse dyretragediene ta slutt, skriver kronikkforfatteren.

Mattilsynets inspektører i Rogaland har det siste halvåret besøkt 360 av fylkets svinebønder. Med seg i fjøset har de hatt et filmkamera. Nylig ble et hjerteskjærende videoklipp fra ulike griseprodusenter offentliggjort: Skadde griser drar seg fremover på forbeina på det skitne fjøsgulvet, halvdøde griser blir tråkket på av sulteforede artsfeller og stressede, tynne og skitne dyr klumper seg sammen i skrekk.

Verst var opplevelsen hos en bonde på Time på Jæren i Rogaland. Over 100 griser ble funnet døde, og ifølge mediene rystet synet i fjøset selv de mest garvede av Mattilsynets inspektører.

Sultes til døde

Det er lov å bli sjokkert over synet av dyr som sultes til døde. Som veterinær har vi opplevd dette på kroppen. Vi har sett makabre dyretragedier i norske fjøs. Vi har kjent den ubeskrivelige stanken som møter deg når fjøsdøra åpnes. Vi har sett de avmagrede skrottene. Vi har undersøkt likene av dyr som i desperasjon har prøvd å slite seg løs fra halsbånd og bryte seg ut av binger. De som levde lengst har til slutt tydd til kannibalisme der de har spist av kadavrene etter de som tørstet eller sultet i hjel først.

Skadde griser drar seg fremover på forbeina og klumper seg sammen i skrekk.

Ord kan knapt beskrive hvor sterkt slike dyretragedier oppleves. Og det er som sagt lov å bli sjokkert. Men overrasket kan ingen lenger bli.

De aller fleste som driver med produksjonsdyr i Norge er dyktige fagfolk med stor omsorg for dyrene sine. Sett i forhold til antallet gårder er det få slike tragedier. Likevel: Noen ganger går det galt. Mattilsynet har registrert 20-30 årlige tilfeller med alvorlig vanskjøtsel av produksjonsdyr de siste årene.

Isolerte gårder

Straff for mishandling av dyr er nødvendig, men vi trenger mer fokus på forebyggende tiltak. Da må vi spørre oss selv: Hva vet vi om hvorfor slike tragedier oppstår?

Noen risikofaktorer går igjen: Gårder som er isolerte, har drift på flere steder eller er under avvikling. Rene slaktedyrbesetninger. Dårlig hygiene på gården, uvanlig mange syke dyr, begrenset behandling og gårdbrukere som slutter å bestille fôr eller levere melk/slakt. I saken på Jæren ble dyretragedien oppdaget fordi Norturas slakteri på Forus sendte en bekymringsmelding til Mattilsynet om at dyrene som kom til slakt var tynne og syke.

Vi har en lovpålagt plikt til å ha fokus på dyrenes velferd.

Bondens helse kan også være en risikofaktor. Studier viser at bønder er mer utsatt for angst og depresjon enn andre grupper. Datamaterialet antyder at arbeidsforholdene kan forklare noe: Lange arbeidsdager, fysisk hardt arbeid, mye alenegang. Stram økonomi bidrar til stress og bekymring. I sum kan disse faktorene føre til at det blir for mye – noe som i sin tur kan gå ut over dyrene i fjøset.

Med dette bakteppet - hva kan gjøres for å forebygge at slike situasjoner oppstår?

Norge må lede an

Regjeringens millionkutt i bevilgningene til Mattilsynet hjelper ikke. Dette bør Stortinget rette opp i.

Vi trenger åpenbart mer forskning, kartlegging og kompetanse for å oppdage faresignalene tidlig. I Veterinærforeningen tar vi vår del av ansvaret, og holder etter- og videreutdanningskurs om tematikken.

Men vi trenger hjelp. Det får vi blant annet fra Europa. EU har vedtatt en dyrevelferdslov som påbyr jevnlige tilsyn med alle husdyrbesetninger. De kommende årene skal lovgivningen tilpasses og gjøres gjeldende i Norge. Et uavklart spørsmål er hva «regelmessig tilsyn» skal innebære i praksis.

Ord kan knapt beskrive hvor sterkt slike dyretragedier oppleves.

Norge bør nå gå foran. Vi foreslår en løsning der det forskriftsfestes to årlige veterinærbesøk i alle husdyrbesetninger. Ordningen skal ikke bære preg av kontroll, men heller legge opp til dialog og faglig rådgivning. Målet må være forebygging med påfølgende redusert behov for å koble inn myndigheter og tilsyn. Noen vil ganske sikkert påstå at Veterinærforeningen har økonomiske motiver for et slikt forslag, men det er langt fra virkeligheten. Vi har en lovpålagt plikt til å ha fokus på dyrenes velferd. Dessuten, hvis vi sikrer dyrenes helse, vil behovet for veterinærtjenester bli redusert. Får vi dette til kan bøndene som er i risikosonen få bistand og hjelp til lønnsom drift, samfunnet kutte kostnader – og grisene i bingen vil uten tvil få et friskere og lykkeligere liv.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter