Det norske folk har det siste halvåret vist en fantastisk vilje til å åpne dørene for flyktninger som er rammet av en forferdelig krig i Ukraina.
Denne solidariteten skal vi ta vare på, og som samfunn skal vi selvfølgelig ta varmt imot ukrainere som nå er i en ekstremt krevende situasjon.
Samtidig er det på tide med et varsku:
Det skjer en gjennomgående forskjellsbehandling av flyktninggrupper i Norge, med både statlige og kommunale myndigheters godkjenning.
Røde Kors har lokalforeninger og ulike aktiviteter for flyktninger i hele Norge. Våre frivillige ser på nært hold en rangering av mennesker. Det skjer når private aktører iverksetter lokale tiltak kun for én gruppe, når kommuner sier ja til å bosette kun flyktninger av en bestemt nasjonalitet, og det skjer når statlige myndigheter utlyser tilskudd som også bare skal komme én bestemt gruppe til gode.
Det kan vi ikke akseptere.
A-lag og B-lag
I Asker er mange ungdommer ved mottaket for enslige mindreårige avhengige av sykler fra Røde Kors for å komme seg rundt, mens flyktninger fra Ukraina får reisekort fra Ruter og kan reise gratis hvor som helst.
Det samme skjer på Mysebu Transittmottak for enslige mindreårige: Ukrainske flyktninger får reise gratis inn til Oslo hver dag, mens flyktninger fra andre land får bot om de prøver å reise gratis. Selv om det har vært snakk om å få til en ordning som kommer alle flyktninger til gode, er det fortsatt bare flyktninger fra Ukraina som reiser gratis.
Røde Kors-frivillige har også opplevd at det blir et A- og B-lag blant flyktninger som bor på mottak.
I Skien og Porsgrunn blir Røde Kors kontaktet av aktører som vil gi hjelp spesifikt og utelukkende til ukrainske flyktninger. Det kan være snakk om gratisbilletter til kino og konserter, aktiviteter, rabatterte bussbilletter, innkjøp av klær og hygieneartikler fra privatpersoner og selskaper, og alt skal være øremerket ukrainske flyktninger.
Ingen ønsker å frata noen verken gratis bussbillett eller andre gaver. Vi må derimot utvide tilbudet slik at enda flere får nyte godt av solidariteten folk i Norge nå viser ukrainere.
Kommuner sier nei
Forskjellsbehandlingen gjelder ikke kun goder mens flyktningene bor på mottak. Vi er også kjent med at kommuner har takket nei til å bosette flyktninger, fordi kommunene selv kun ønsker å bosette ukrainske flyktninger.
I Norge er bosetting frivillig, og det er en viktig del av hvordan mottak og integrering av flyktninger fungerer i landet vårt. Det er ikke akseptabelt at kommuner «shopper» flyktninger basert på hvilket land de kommer fra.
Rett før sommeren utlyste Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) ekstraordinære tilskudd til frivillighetens integreringsarbeid. Midlene var øremerket ukrainske flyktninger. Organisasjonene som ønsket å søke på dette tilskuddet, måtte oppgi hvor mange ukrainske flyktninger de ville nå ut til med disse midlene.
Ved å fremheve én gruppe fremfor alle de andre på denne måten, risikerer statlige myndigheter å lage et klasseskille blant flyktningene som kommer til landet vårt.
IMDIs tilskudd bidrar til uheldig praksis og vanskelige situasjoner. Røde Kors har ved flere anledninger takket nei til kommunens anmodninger, fordi vi ikke kan gå med på en slik forskjellsbehandling.
Våre aktiviteter er åpne for alle, uavhengig av nasjonalitet, religion og oppholdsstatus.
Stor påkjenning
Selv om det kan være utilsiktet, fører de gode tiltakene som er iverksatt for å ivareta ukrainere på flukt til utenforskap for andre sårbare grupper. Det er både frustrerende og vondt for dem det gjelder, for også de er mennesker på flukt som trenger positive opplevelser og hjelp til å få være aktive i det norske samfunnet.
Røde Kors-frivillige på asylmottak forteller om flyktninger fra Eritrea og Syria som har ventet i over et år på å få behandlet søknaden sin hos Utlendingsdirektoratet, som nå er bekymret for at de må vente enda lenger før de blir bosatt i en kommune og kan starte integreringsprosessen.
De opplever at flyktninger som kom til mottaket bare for noen uker siden allerede har fått et sted å bo, mens de selv har ventet i et halvt år på svar på hvilken kommune de skal få bo i.
Det er mange liknende historier. Ventetiden i asyl- og bosettingsprosessen kan være krevende og en påkjenning for mange flyktninger.
Krever lik behandling
I Røde Kors forventer vi at myndighetene tar grep for å sikre at de gode initiativene vi har sett for flyktninger fra Ukraina når ut til alle flyktninger.
Det enorme engasjementet som kommer ukrainere til gode, viser hvor varmt og inkluderende vårt samfunn kan være. Når alle spiller på lag, viser all erfaring at integreringen går nesten av seg selv.
Men vi kan ikke ha tilskudd og ordninger som kun gjelder flyktninger av en bestemt nasjonalitet, når resultatet i praksis er at mennesker fra andre land, i samme sårbare situasjon, på samme mottak blir gitt helt ulike muligheter til å ta del i samfunnet rundt.
Forskjellsbehandling gir verken god forutsetning eller motivasjon for integrering. Vi er bekymret for at behandlingen mange flyktninger nå blir utsatt for, kan forsterke den allerede krevende situasjonen de står i, og at den vil påvirke psykisk helse negativt.
Mennesker som kommer til Norge for å søke beskyttelse må få lik og verdig behandling.
