Hvem i all verden har bestemt at fargen på husene våre skal vitne om mild sorg?
At høyhus, villaer, industribygg, kulturhus, jernbanestasjoner, hotell og nye shoppingsentre skal bære farger som heter bly, lys granitt, riddergrå og steinull? Landet rundt. Over alt. I tettbygde strøk, i flatbygder og ut mot havet. Grått, hvitt og beige? Hvorfor?
Og hvorfor protesterer ingen? Vi som vokste opp i et land der fargen på hus vitnet om en triumf over naturens gang. Se deg rundt: Rødt, hvitt og oker! Grønne, gule og rosa hus! Eller mørk brune, med hvitt eller gjerne også friskt grønt, rødt eller gult rammeverk.
LES OGSÅ: Hele Norge males grått
Fargelagt bebyggelse som var og er som øyer i et grisgrendt land. Små og store hus i en del av verden der fargene forsvinner engang utpå høsten for ikke å vende tilbake igjen før vårsola blinker i bakkene. Og der står altså huset far bygget og har akslet seg gjennom en vinter med slapsete snø, grått striregn og ilter motvind.
Hør debatten om norske farger på Kulturnytt:
En fargeløs verden
Ja, jeg blir litt lyrisk akkurat nå. Jeg merker det. Men det er altså på vegne av fargene som ble borte.
Og Norge er selvsagt ikke alene om å bli fargemessig nøytralisert. Vi er en del av en moderne verden, der forbilder skapes av internasjonalt kjente arkitekter som fyker land imellom og tegner omtrent de samme husene i Rio som i Riyadh. Dyktige folk, som med sin stjernestatus og sine kreative hjerner, skal sette en by eller et sted på kartet – via spektakulær arkitektur. Men pussig nok ikke med spektakulær fargebruk.
Derimot går det i stålgrått, glass og tåkehvit bekledning. Kanskje med et hint av blekt grønt, lin og sand. Det går i stilige former og oppfinnsomme fasonger.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Arkitektenes former uten farger
Så hvorfor har ikke arkitektene lært seg at farger gjør oss muntrere, det kvikker opp omgivelsene, det er rått stilig, vi trekkes mot fargene og vi trives med dem?
Kanskje kan man mistenke arkitektene for å velge bort alle disse fargene for at deres egne konstruksjoner skal komme best mulig til sin rett?
Nå er det så absolutt ikke noen nyhet at arkitekter, entreprenører og byplanleggere sverger til de lyse og nøytrale fargene. Det har de gjort i mange år. Dermed blir det dem som masseproduserer nøytrale bygningsartikler som kommer best ut når det gjelder leveringsdyktighet og prisanslag. For kjapt skal det gå, det skal koste minst mulig og det skal være praktisk så det holder.
Men det er så rart at det ikke kommer en reaksjon. At ikke de beste av arkitektene og de mest kreative av byplanleggerne henter fram fargestiftene. For akkurat nå bygges det som besatt i de store byene i Norge.
Grått, hvitt, grått, glass, bly, grått
Befolkningen øker. Bo-områder skyter i været. Shoppingsentre, kontorlokaler og kulturhus bygges. Milliarder brukes. Et helt nytt kulturkvartal i Bodø, Stormen kulturhus, åpner i høst: hvitt og glass. Nasjonalmuseet i Oslo: grå stein. Terrasse-leilighetene, rådhuset og biblioteket midt i Tromsø sentrum: grått og glass. Bjørvika i Oslo: grått, hvitt og bly. Osv. osv.
Alle steder blir mer og mer lik hverandre.
Med andre ord: kjedelig, til det selvutslettende.
Er det sånn vi vil ha det?
Du hænger lidt med ho'det, syn's du alt er gråt i gråt?
Jo, jeg kender jo turen, det' klart du ved det godt.
Men glem det et sekund, la det fordufte i det blå.
Grib din egen palet, for nu ska' vi lægge farverne på.
(fra «Vi maler byen rød», dansk MGP-låt fra 1989)