Det er flott at Maja Lunde engasjerer seg i hva klimaendringene gjør med kloden vår. Slik bidrar hun til å øke forståelsen hos sine lesere for at vi må tenke nytt dersom vi skal redde verdens klima.
Når Maja Lunde presenterer romanene sine Blå og Bienes historie i utlandet, spør journalister og bokbadere henne om hva Norge gjør for å løse klimautfordringene. På Ytring skriver hun at hun stadig oftere kjenner at hun ikke vet hva hun skal svare.
La meg komme med noen forslag: Norge ligger i front i verden når det gjelder å bytte ut bensin- og dieselbiler med elektriske biler. Også i skipsfarten stimulerer vi til en utvikling fra fossilt drivstoff til elektrisitet. Slik fremmer vi bruk av ny og klimavennlig teknologi som kan bidra til betydelige kutt både i Norge og internasjonalt.
1,5-gradersrapporten viser at karbonfangst og -lagring vil være viktig for å nå klimamålene. Hovedmålet med de to norske prosjektene på dette området er å bidra til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner slik at dette kan bli et effektivt klimatiltak globalt.
Vårt viktigste internasjonale klimatiltak er kampen mot avskoging. Brasil har kuttet tilsvarende 70 år med norske utslipp i Amazonas siden 2008 takket være redusert avskoging. Indonesia har satt i verk omfattende reformer for å redusere avskoging.
Norge bidrar også på flere andre måter i fattige land for redusere utslipp av klimagasser som HFK, metan og CO2.
Maja Lunde skriver at vi ifølge FNs klimapanel har tolv år på oss før verdens klimagassutslipp må være halvert, men at det i forslaget til statsbudsjett for 2019 ligger an til et kutt på bare 17,6 prosent.
Men tallet 17,6 prosent er en framskrivning i statsbudsjettet som viser hva som vil skje i 2030 dersom Norge fortsetter sin politikk som i dag uten å innføre noen nye klimatiltak. Det er ikke regjeringens plan. Vi skal kutte 40 prosent innen 2030, og nye tiltak er på vei. Norske klimagassutslipp er nå på sitt laveste nivå siden 1995, og de skal videre ned.
I framskrivingen i statsbudsjettet som Lunde viser til, er for eksempel målet om 100 prosent nysalg av nullutslippsbiler i 2025, ikke med. Det er heller ikke regjeringens nye satsinger i budsjettet på jernbane og byvekstavtaler. Bevilgningen til Enova er foreslått styrket, og vi foreslår å bevilge mer til arbeidet med CO2-håndtering.
Disse satsingene er ikke inkludert i framskrivingene. Heller ikke regjeringens plan om en opptrapping av CO2-avgiften eller ambisjonen om en halvering av utslippene fra transportsektoren er inkludert.
Jeg mener det finnes mange gode eksempler på at Norge gjør mye for å løse klimautfordringene. Men jeg er enig med Maja Lunde i at vi ikke gjør nok. Vi er ikke i mål i kampen mot klimaendringene. Det er det heller ingen andre land som er. Alle må gjøre mer av alt, og det haster.
Da er internasjonalt samarbeid avgjørende. Norge vil være en pådriver under klimatoppmøtet i Polen i desember i år. Der skal vi diskutere hvordan verdens land sammen skal lykkes i å oppfylle Parisavtalens målsettinger om en verden der temperaturøkningen begrenses til under to grader, og helst ned mot 1,5. Rapporten fra FNs klimapanel viser tydelig at vi har alt å vinne på dette.
Ingen kan løse klimaproblemet alene. Men sammen kan vi alle gjøre litt. Norge gjør mye, og vi skal gjøre mye mer i årene som kommer.
