Nok snakk - på tide å handle!

Det er bred enighet om hvilke utfordringer en varmere klode skaper, likevel er det forstemmende å se hvor kort vi er kommet i å etablere et rammeverk om utslipp, kvoteavtaler og veikart mot et togradersmål. Mens politikere kan styre mot neste gjenvalg, må vi som næringslivsledere legge strategier for konkurransedyktige selskaper i et tidsperspektiv som langt overgår neste stortingsvalg.

Vi ser at klimaendringene er vår tids største utfordring, men vi er også overbeviste om at det ligger store muligheter i dette skiftet.

Politisk treghet

I Norge ligger politikken fremdeles etter når det gjelder å vedta klare og ambisiøse mål – og ikke minst tiltak – for grønn omstilling. Der næringslivet går foran, nøler politikerne med å forsterke effekten av vår innsats ved å ta de grepene som virkelig får fart på det grønne skiftet.

Vi savner en helhetlig satsing på klima, i form av konkrete strategier, et gjennomgripende grønt skatte- og avgiftssystem og riktige støtteordninger.

Dette, sammen med en klar posisjon i klimaforhandlingene i Paris, kan gi den troverdighet og langsiktighet vi trenger for å gjøre våre investeringer. Vi setter vår lit til at politikerne til slutt vil få til en global avtale.

Foreløpig går vi i næringslivet foran som viktige motorer i et grønt skifte. Vi gjør det for å redusere risiko, for å sikre fremtidig konkurransekraft og fordi vi er overbevist om at det vil være lønnsomt.

En fersk internasjonal undersøkelse fra revisjonsgiganten PWC understøtter dette: 53 prosent av selskapene som aktivt tar grep for å motvirke klimaendringene gjør dette for å styrke selskapets aksjeverdi.

Klimaendring en økonomisk drivkraft

Da den britiske sentralbanksjefen, Mark Carney, sist måned talte til britiske forsikringsselskaper, kom han med en svært tydelig advarsel. Han frykter at klimaendringene vil føre til nye finanskriser og fallende levestandard dersom ikke flere selskaper tar inn over seg truslene som er knyttet til CO₂-utslipp.

Kostnadene vil bli astronomiske, og selskaper som ikke tar inn over seg disse utfordringene løper en stor økonomisk risiko i nær fremtid.

Ifølge Carney handler ikke dette bare om oljeselskaper og deres karbonreserver som muligens aldri vil se dagens lys – såkalte ‘stranded assets’.

Det handler også om det øvrige næringslivet, den økonomiske risikoen knyttet til deres CO₂-utslipp og fremtidige kostnader knyttet til disse i form av erstatningskrav, avgifter eller mistillit fra markedet.

Les også: Reaksjoner på Mark Carneys tale (Financial Times)

For oss er dette kjente advarsler. Når den årlige Zerokonferansen går av stabelen denne uken, står vi alle på scenen som eksempler på grønne spydspisser. Selskaper som har gått i front for å drive det grønne skiftet videre. Selskaper som handler nå, fremfor å vente til myndigheter og nasjonalstater klarer å bli enige om avgifter eller støtteordninger som drar næringslivet i riktig retning.

Konkret handling

Elkems arbeid for en karbonnøytral silisiumproduksjon med bruk av biobaserte reduksjonsmidler handler om grensesprengende forskning som vil ha et enormt globalt potensial for CO₂-kutt dersom vi får det til.

Coca-Cola Enterprise i Norge har investert 600 millioner kroner for å legge om flaskeproduksjonen til gjenvinnbare flasker, hvor deler av den oljebaserte plasten er byttet ut med bioplast og resirkulert plast. Dermed har vi halvert bruken av ny fossil plast, bruken av strøm er redusert med 26 prosent og vannforbruket har gått ned med 39 prosent.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

ASKO satser systematisk på bruk av biodiesel, biogass og bioetanol til transport, og ønsker å ta elektriske og hydrogendrevne distribusjonsbiler i bruk når disse er tilgjengelig. For å sikre fornybar energi til driften satser vi på egenprodusert energi fra vind sol og bergvarme. Mot slutten av 2016 skal andelen fornybart drivstoff være over 50 prosent.

Også selskapet Biokraft løftes frem av ZERO som en spydspiss. Vi produserer klimanøytralt drivstoff fra avfall og restprodukter etter industrien, og jobber med løsninger for å lage drivstoff av alger og skogsavfall. Vi vil i første omgang erstatte 25 millioner liter diesel i året med klimanøytral biogass-drivstoff, tilsvarende drivstofforbruket fra 25.000 biler. Dette gir en årlig reduksjon i klimagassutslipp tilsvarende 60 000 tonn CO₂. Felles for våre bedrifter er at vi ønsker å utnytte skog og andre biologiske ressurser for å utvikle ny næring i Norge.

Til det trenger vi politikere som tør satse og som legger en klar strategi for dette området.

Grønn konkurranse

Internasjonalt ser vi at giganter som Google, Ikea og Adidas investerer milliarder i å kutte utslipp, bli selvforsynte med grønn energi og utvikle bedrifter som inntar førerplassen i det grønne skiftet. Sist uke gikk et tjuetalls svenske bedrifter, HM, Volvo og Ericsson inkludert, ut og lovet at miljøtiltak heretter skal være en del av deres kjernevirksomhet.

Vi vil også gi honnør til Jens Ulltveit-Moe, som sammen med flere store bedrifter nylig lanserte en klimarapport om hvordan næringslivet kan bidra til å kutte klimautslippene i Norge med 40 prosent innen 2030.

Tjue år har gått siden den første klimaavtalen ble signert i Kyoto. Forskere, nasjonalstater og folkevalgte politikere er i stor grad enige. Klimautfordringene er her, de må håndteres, og tiden løper fra oss.

Da er det oppløftende å se at mens politikerne snakker, så er næringslivet for alvor i ferd med å handle.