Jeg hører at forskere mener at de som blir født i dag, godt kan regne med å bli over 100 år gamle. Det kunne ikke jeg regne med da jeg kom til verden. Ikke at jeg ofret det så mange tanker heller. Jeg tenkte aldri at jeg skulle bli så gammel. Det bare ble slik. Likevel gjør man seg noen tanker etter et så langt livsløp, som jeg gjerne vil dele.
Da jeg ble født i 1907 var det ennå ikke allmenn stemmerett for kvinner. Den kom først seks år senere. Gifte kvinner jobbet sjelden. I dag jobber jo alle damer ute, hvis de ikke akkurat er opptatt med barnefødsel. Og nå tjener ofte konene mer enn mannen. Det ville vært en skam da jeg var ung. Heldigvis er det ikke slik lenger.
SE MER: NRKs innslag fra Falcks 106-årsdag
De harde tredveårene
Det er morsomt at det er så lenge som hundre år siden kvinner fikk stemmerett, at vi var såpass våkne i Norge at vi alle fikk stemmerett. Det er jo helt utenkelig i dag at man skulle si at det er bare mannfolk som kan stemme. Det er i det hele tatt veldig bra alt som har skjedd med likestillingen. Det var jo sånn i gamle dager at hvis kvinnen hadde formue når hun giftet seg, var det mannen som bestyrte den. Hun hadde ikke noe med den å gjøre. I dag virker det helt utrolig å tenke på.
Det er mye som har blitt bedre siden jeg var ung i de harde tredveårene. Det var elendige tider. Jeg er jurist av utdannelse, men vi fikk nesten ikke betalt for jobben, så jeg hadde ikke råd til å gifte meg. Jeg husker jeg var veldig opptatt av en dame som var utenlandsk, og vi korresponderte etter at hun var reist hjem igjen – og da måtte jeg svare tilbake at jeg kan dessverre ikke gifte meg for jeg tjener så altfor lite.
Det var før jeg traff min kone. Da var jeg 32. Hun var 22. Vi traff hverandre i et selskap, så ble det til at jeg fulgte henne hjem. Så gikk det en tid og vi bestemte oss for å gifte oss. Det var i 1941.
LES OGSÅ: Carl Wilhelm Andreas Falck på Wikipedia
Det sterkeste minnet
Det jeg husker aller best av alle hendelser i livet mitt, er da min kone og jeg danset bryllupsvalsen. Min kone var veldig god til å danse, og jeg hang med så godt jeg kunne. Jeg husker vi danset i en spisestue. Der var det god plass. Jeg husker ennå veldig godt at vi begynte å danse, og jeg husker litt av dansen, så husker jeg ikke mer. Min kone døde for noen få år siden. Hun ble 92 år, og vi hadde vært gift i 69 år. Jeg tror det beste rådet jeg kan gi for et langvarig ekteskap er at man må akseptere at ens ektefelle er annerledes enn en selv.
Vi fikk tre barn. I dag synes jeg det er utrolig å ha så gamle barn, den eldste er snart 70 år. Jeg har fem barnebarn, gutter alle sammen, og bare en av dem er gift. Resten er noen sinker, men det var jo jeg også, jeg giftet meg ikke før jeg var 33. Jeg kunne jo hatt barn som var 80 år.
Jeg synes man bør gifte seg når man er rundt 25 år. Man må jo være ung for barna.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Gå av mens du er sprek!
Jeg har vært pensjonist i snart 40 år. Så forsikringsselskapet har ikke tjent noe på meg. Mange mener at folk må jobbe lenger når levealderen går opp. Jeg tror nok at jeg hadde orket å jobbe til jeg var 80, men jeg har ikke savnet at jeg ikke har hatt arbeide. Tvert imot er jeg av den oppfatning at man bør gå av noenlunde tidlig, slik at man er sprek og kan utnytte årene etter at man har sluttet å arbeide.
Nå er det jo veldig mange som slutter når de er 62, en av mine sønner gjorde nettopp det og den yngste blir snart 62 og skal gjøre det. Men du må ha interesser som beskjeftiger deg. Det er viktig. Den ene sønnen min spiller golf og den andre spiller tuba i et orkester. Selv spilte jeg piano.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Hvorfor jeg er blitt så gammel
Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt så gammel. Jeg har alltid trivdes i mitt arbeide, det er viktig. Jeg røkte lenge sigarillos og av og til sigarer, men har ikke røkt på 50 år. Jeg har alltid drukket normalt med alkohol, og drikker fremdeles litt whisky. Og jeg har alltid hatt godt humør, men det tror jeg er medfødt og ikke er noe en bare kan bestemme seg for. Selv om jeg sverger til at «er man i god form, så er man i godt humør». Og det er også mitt eneste tydelige råd til de unge: Hold dere i form. Begynn tidlig, men ikke overdriv. Idrettsfolk får ofte skader. Ikke glem at vi er begunstigede i Norge: vi har jo ski!
Selv har jeg en fiks idé om at en bør gå så mye som mulig, at det har betydning for hele kroppen, så derfor går jeg veldig mye, sikkert tre ganger så mye som de andre her på Majorstutunet bo- og behandlingssenter. Også trener jeg apparater. Min favoritt er sykkel. Jeg er veldig opptatt av å trene bena, fordi det er så viktig å kunne gå. Armene har du jo nesten ikke bruk for, de trenger du jo bare til å løfte maten.
Jeg skal stemme ved valget til høsten. Det mener jeg er en borgerplikt. Jeg har inntrykk av at da jeg var 20 år var mine jevnaldrende mer interessert og opptatt av politikk enn unge kanskje er i dag. Det henger kanskje sammen med at det var større forskjeller i politikken den gang. I dag er vel de fleste enige om å være mer eller mindre sosialdemokratiske. Jeg skal stemme det samme partiet jeg alltid har stemt. Så jeg er konservativ, som dere skjønner.
