Replikk

Noen må til Sverige

Du trenger ikke å være harry når du har tjukk lommebok.

Gränshandeln i Charlottenberg omsätter miljarder då norrmän får handeln att blomstra. Fyllda kundvagnar utanför livsmedelsbutiken Hypermat. Foto: Pontus Orre 2020-02-06 (c) ORRE PONTUS / Aftonbladet / TT

Hva om alternativet for noen til å spare noen hundrelapper på å handle i Sverige er å banke på døra til Kirkens Bymisjon, spør kronikkforfatteren.

Foto: ORRE PONTUS/Aftonbladet / Aftonbladet

Kan du se for deg at du selv står i kø utenfor Systembolaget i Strømstad, Trude Basso?

Sannsynligvis ikke, og der ligger problemet.

Du er kanskje ikke en snobb, men du havner i kategorien «privilegerte stemmer som uttaler seg om koronapandemien».

Jeg vet at du er en av dem som står i stormen, Trude, så det føles i grunnen urettferdig å skulle si deg imot på ditt velmente innlegg på NRK Ytring.

Men koronaen rammer ulikt og synliggjør forskjellene blant oss, og ditt innlegg har et anstrøk av klasseforakt.

Vi har stemplet dem som egoistiske og uansvarlige harryhandlere, hele gjengen.

Hva er egentlig så galt med at noen handler i Sverige, om de kan spare penger på det og det er helt lovlig?

Hoderystende privilegerte

Litt karikert kunne jeg skrevet noe slikt:

De privilegerte sitter på hyttene sine i Hol og Hvaler og rister på hodet av de mindre bemidlede som drar på harryhandel i Sverige. Kan de ikke kjøpe øl og bacon hjemme, tenker de, mens de nipper til sin 600-kroners rødvin, som skulle passe så godt til det kortreiste hjortekjøttet fra den lokale leverandøren.

Men jeg trenger ikke dikte opp noe, for på Twitter skriver du:

«Man bruker penger på å dra dit (til Sverige) hyppig, så kjøper man masse man ikke trenger. Blått godteri og kyllingfilet proppfull av saltvann. Hvis man trenger penger til kosehelg med barnebarna, foreslår jeg å droppe kassene med øl».

Køene på Systembolaget er på langt nær så tette som utenfor Oslos nattklubber.

Hvordan vet du at alle besteforedre som handler i Sverige kjøper kasser med øl? Og hvem er du til å bestemme hva folk trenger eller ikke?

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at over en tredjedel av det som handles er vanlige dagligvarer.

Hva om alternativet for noen til å spare noen hundrelapper på å handle i Sverige er å banke på døra til Kirkens Bymisjon?

Slubberter langs grensa

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det dessuten innbyggere i Oslo/Akershus som står for mesteparten av økningen i grensehandelen de siste årene.

Dette stemmer ikke med bildet Basso tegner om at dette bare gjelder slubberter langs grensa.

Samtidig ligger Oslo på toppen av lista over storbyer med høy andel fattige barn. Kan det være en sammenheng her?

De privilegerte sitter på hyttene sine i Hol og Hvaler og ryster på hodet av de mindre bemidlede.

Hadde jeg slitt med å få endene til å møtes, og bodd nært nok grensa, så kan det godt hende at jeg hadde tatt turen selv.

Køene på Systembolaget er på langt nær så tette som utenfor Oslos nattklubber, uansett. Og det er jo liten fare for at det går fra grønt til rødt de timene handelen tar.

Men det blir hypotetisk, for jeg er også blant de privilegerte.

For hva vet vel egentlig vi om de som står der – i køene som du synes er så pinlig at du får frysninger, svetteringer under armene og problem med å feste blikket, Trude?

Kanskje kan NRK og andre medier finne noen som tar turen til Sverige og handler fordi de gjør det av nødvendighet. For jeg tror de står der i køen, de også.

Men det er ikke sikkert de har så lyst til å si så mye – for vi har stemplet dem som egoistiske og uansvarlige harryhandlere, hele gjengen.

Les kronikken som startet debatten: