Kronikk

Nødvendig folkeopplysning

Kritikken mot NRK blir smålig i lys av det trusselbildet vi ser i dag.

Simen Bakke

Illegitim påvirkning og desinformasjon ved demokratiske valg er et høyst reelt scenario for Norge. NRK Folkeopplysningen fortjener derfor ros for sitt valgeksperiment, skriver kronikkforfatteren.

Kommunalminister Monica Mæland og en rekke ungdomspartiledere kritiserer NRK og Folkeopplysningen for gjennomføringen av et eksperiment med bruk av metoder som de anser uetiske, i skolevalget.

Eksperimentet må betraktes i lys av dagens konfliktfylte trusselbilde, og hvor enkelt det er å påvirke demokratiske valg – gjennom bruk av sosiale medier.

Etter mitt syn har NRK opplyst befolkningen om et kritisk viktig tema, før valget.

Fremfor å kritisere NRK for dårlige etiske vurderinger, burde ministeren applaudere statskanalen.

Kan være utslagsgivende

I eksperimentet påvirket NRK og Folkeopplysningen elever ved Lillestrøm VGS, i forkant av skolevalget, gjennom å målrette feilaktige politiske budskap.

Budskapene var til fordel for Senterpartiet.

Ett av målene med eksperimentet var å undersøke hvorvidt den illegitime påvirkningen og falske nyheter, ville ha effekt på stemmeavgivningen ved Lillestrøm videregående skole.

Senterpartiet økte fra 2 prosent i skolevalget 2018, til 3,1 prosent i 2019.

En økning på 1,1 prosent kan høres lite ut, men vil både i kommune- og stortingsvalg kunne være utslagsgivende.

Derfor er resultatet interessant, selv om de fleste av oss ikke kjenner til hele undersøkelsen, inkludert dens metoder på nåværende tidspunkt.

Resultatene vil bli presentert for oss i Folkeopplysningen.

Illegitim påvirkning og desinformasjon ved demokratiske valg er et høyst reelt scenario for Norge.

Falske nyhetssaker trumfet de ekte

Spesielt interessant blir NRKs eksperiment hvis vi tar i betraktning den illegitime påvirkningen som det amerikanske presidentvalget ble utsatt for i 2016.

En studie fra Oxford University viser at i forkant av presidentvalget mellom Donald Trump og Hillary Clinton, ble befolkningen i den amerikanske delstaten Michigan utsatt for falske nyheter og propaganda.

Innhold som i stor grad var fabrikkert av såkalte «trollfabrikker», og hadde et splittende budskap som var egnet til å polarisere befolkningen.

Studien viste at desinformasjonskampanjene ble intensivert de siste dagene før stemmeavgivningen. De falske nyhetssakene som i stor grad ble spredt gjennom Facebook, Twitter og sosiale medier, utkonkurrerte de reelle sakene.

Studien konkluderer med at påvirkningen hadde effekt på stemmeavgivningen, og ifølge sikkerhetsmyndighetene i USA, stod (ikke overraskende) Russland bak desinformasjonskampanjene.

Norge har en strategisk geografisk plassering for både USA og Russland.

Et reelt scenario for Norge

NRKs eksperiment må sees i lys av dette trusselbildet. Norge er en liten stat med et åpent demokrati, bestående av tillitsfulle borgere.

Vi har en strategisk geografisk plassering for både USA og Russland.

Derfor er illegitim påvirkning og desinformasjon ved demokratiske valg, et høyst reelt scenario i dagens konfliktfylte bilde.

Når vi i tillegg vet at tre av de viktigste statene under presidentvalget i USA 2016, Michigan, Pennsylvania og Wisconsin, ble vunnet av Trump med bare 0,2, 0,7 og 0,8 prosent stemmeflertall.

De 1,1 prosentene som Senterpartiet økte med i NRKs eksperiment kan derfor ikke sies å være ubetydelige.

Til tross for at et skolevalg i Norge og et presidentvalg i USA har vesentlige ulikheter, har begge fått erfare illegitim innblanding.

Hvert niende valg påvirkes

Som om ikke trusselbildet ovenfor er alvorlig nok, er det også dokumentert at hvert niende demokratiske valg mellom år 1946 og 2000 – har blitt påvirket av USA eller Russland.

Dette var altså lenge før både internett og sosiale medier ble tilgjengelig for den stemmeberettigede befolkningen.

Effektiviteten og omfanget som påvirkningskampanjer i dag kan gjennomføres med, via sosiale medier, er av et helt annet kaliber sammenliknet med tidligere.

I tillegg kan falske nyheter og desinformasjon målrettes på individnivå, uten at aktørene bak operasjonene blir avslørt før det er for sent – og valget er gjennomført.

Derfor var det i 2016 mulig for russerne å påvirke den amerikanske befolkningen, uten at amerikanske sikkerhetsmyndigheter var i stand til å reagere tidsnok.

Forutsetningene for et fritt og rettferdig demokratisk valg, ble med andre ord revet i stykker av en ikke-stemmeberettiget, fremmed makt.

De 1,1 prosentene som Senterpartiet økte med i NRKs eksperiment kan derfor ikke sies å være ubetydelige.

Smålig kritikk

I lys av dette trusselbildet, mener jeg kritikken mot NRKs eksperiment blir noe smålig.

Det er helt sikkert svakheter ved NRKs gjennomføring, og det er ikke disse svakhetene jeg forsvarer. Men det NRK og Folkeopplysningen har bidratt til, er kunnskapsspredning om desinformasjon og viktigheten av kritisk sans i forbindelse med demokratiske valg.

De har også bidratt med resultater fra et eksperiment som vi har lite dokumentert erfaring med i Norge.

Fremfor å kritisere NRK for dårlige etiske vurderinger, før programmet er vist på TV, burde ministeren applaudere statskanalen for å sette et viktig tema på dagsordenen før kommunevalget.