Som miljøvernminister opplevde jeg knallharde angrep fra Høyres Nikolai Astrup for manglende satsing på frivillig skogvern. Nå kutter Høyre støtten til skogvern med to tredeler – over 200 millioner kroner – og er godt fornøyd med det.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Skogvern som hjertesak
En av mine viktigste oppgaver som miljøvernminister for SV i den rødgrønne regjeringen var å ta vare på mangfoldet av arter i naturen. I dette arbeidet spiller skogen en nøkkelrolle, fordi halvparten av alle truede arter i Norge lever i skogen.
Et problem med skogvern er det høye konfliktnivået. Derfor har hovedgrepet de siste årene vært å støtte frivillig vern av skog. I de to statsbudsjettene jeg la fram som miljøvernminister, var frivillig skogvern en budsjettvinner. I år er støtten til frivillig skogvern på 331 millioner kroner, opp fra 212 millioner i 2012. Vi la også fram en opptrappingsplan som slo fast at pengene til frivillig skogvern skulle øke hvert år framover.
I opposisjonen var det særlig én person som hadde dette som sin hjertesak: Den dyktige, sympatiske og oppriktig miljøengasjerte Nikolai Astrup fra Høyre. Helt systematisk kritiserte han regjeringens satsing på skogvern.
Ikke et sololøp
I 2012 kalte han det rødgrønne statsbudsjettet «svakt» og påpekte at det «selv i FNs naturmangfoldår ikke er noen økt satsing på skogvern, selv om de viktigste utrydningstruede artene lever i skog.»
I 2013 – etter at budsjettet til skogvern ble økt – uttalte han at: «Frem til i år har SV også nedprioritert bevilgningene til frivillig skogvern og dermed arbeidet med å ivareta det biologiske mangfoldet i Norge». Han lovet også at dersom Høyre kom i regjering, så skulle pengene til skogvern trappes opp:
Etter en ny økning i støtten til skogvern og lansering av den rødgrønne opptrappingsplanen uttalte Astrup: «Vi har ikke flerårige budsjetter i Norge, men jeg tolker dette som at den avtroppende regjeringen ønsker å rette opp svak innsats på skogvern de siste åtte årene. Det er fint. Det som er synd, er at de ikke gjorde mer da de hadde makten».
Kritikken mot de rødgrønnes satsing på skogvern var ikke noe sololøp fra Nikolai Astrup. Også statsministerkandidat Erna Solberg sa Høyre ville trappe opp skogvernet.
Kutt og løftebrudd
Resten er historie, som det heter. I sitt første statsbudsjett kuttet regjeringen bevilgningen til frivillig skogvern med to tredeler: fra 336 millioner kroner til 121 millioner kroner. Høyre og Astrup møtte seg selv i døra.
Det er hvordan møtet skjedde, som er grunn nummer én til at jeg skriver denne artikkelen. Som del av en serie twitter-meldinger om statsbudsjettet skrev han budsjettdagen:
Miljøverner Trude Myhre, en av dem som har arbeidet mest for å få opp skogvernet i Norge, svarer ham med vantro, og Astrup svarer tilbake:
Utover dagen kalte en rekke miljøvernere dette et løftebrudd. Det svarte ikke Astrup på.
Ikke en fillesak
Grunn nummer to til at jeg skriver artikkelen, er at dette ikke er en fillesak for meg, men et av de største spørsmål i vår tid.
Mennesket er helt avhengig av naturens goder. Naturen renser vannet og lufta, den binder CO2, sikrer pollinering av planter, resirkulerer næringsstoffer, binder jordsmonnet, demper flommer og mye mer.
Vi kan takke naturen for fisken vi spiser til middag, klærne vi har på oss, treverket vi bygger husene våre med, og medisinene vi bruker. Tusenvis av dagens medisiner kommer opprinnelig fra ville planter: En hjertemedisin kommer fra revebjelle, morfin kommer fra opiumsvalmuen og en sopp på Hardangervidda har gitt oss en medisin som i dag brukes ved organtransplantasjoner. Den økonomiske verdien av dem er enorm.
Naturens mangfold gir oss også opplevelser, glede og et rikt friluftsliv.
Lite skogvern
I dag forsvinner arter mellom 100 og 1000 ganger raskere enn naturlig. Denne masseutryddelsen er menneskeskapt.
Hver dag forsvinner om lag 50 arter, og tusenvis av arter er truet i verden i dag. Verdens ledere har derfor satt et globalt mål om å stanse tapet av naturmangfold og sikre at vi har robuste økosystemer på plass innen 2020. Disse målene skal vi følge opp her i Norge.
I Norge har vi tatt vare på mye natur, men relativt lite skog. Fordi halvparten av de truede artene våre lever i skogen, er skogvern et av de viktigste tiltakene vi kan gjennomføre i norsk miljøpolitikk. Og tro det eller ei, frivillig skogvern er populært i nesten alle leire, både hos miljøvernere og skogeiere.
Svulst i politikken
Kanskje tenker du nå at politikere lover for mye? Jeg mener politiske løfter er viktige. Mål bringer verden framover. Ganske ofte holdes de, av og til ikke. Men nesten alltid prøver politikere å holde det vi lover. Jeg har selv opplevd å love noe, for så ikke å klare å holde det i møte med andre partier. Jeg måtte innrømme det.
Astrup har heller ikke bevisst lurt velgerne. Han har helt sikkert ment at skogvernet bør styrkes og trolig også arbeidet hardt for det.
Men vi kan lære noe om å møte seg selv i døra. Med ærlighet og verdighet. Jeg syns politikk på sitt verste er forhåndsprogrammerte politikere som får minus til å bli pluss, surt til å bli søtt. Læren om aldri å innrømme noe er en svulst i politikken. For hvordan kan du stole på det neste løftet fra en person du vet får seg til å si hva som helst?
Jeg vil be deg svare på to enkle spørsmål, Nikolai Astrup:
- Syns du din egen karakteristikk av tidligere budsjetter – svakt og nedprioritert – er passende ord for et skogvernbudsjett som er redusert med to tredeler?
- Hva har du tenkt å gjøre med budsjettet for skogvern?
