Kronikk

Nigerias to virkeligheter

Økonomisk gullrush og militante ekstremister: Kidnappingen av de 220 kidnappete jentene i Nigeria har vist fram den usikre og kompliserte situasjonen i landet.

Krever at myndighetene må gjøre mer

En demonstrasjon utenfor Nigerias parlament i Abuja 30. april krevde at landets sikkerhetsstyrker skulle gjøre mer for å finne de kidnappete jentene.

Foto: AFOLABI SOTUNDE / Reuters

Det skulle vært Goodluck Jonathans øyeblikk som stjerne på den internasjonale scenen. Som vert for den siste ukens Verdens økonomiske forum (WEF) om Afrika ønsket den nigerianske presidenten velkommen til 13 statsoverhoder og over 1.000 andre toppolitikere og næringslivsledere fra hele verden. Nigeria rykket nylig opp som Afrikas største økonomi og med 175 millioner innbyggere og et enormt forbrukerpotensial har investorene strømmet til landet de siste årene.

I stedet har verdens oppmerksomhet kretset rundt hvordan 220 nigerianske skolejenter kunne forsvinne i løse lufta. Og hvorfor det etter mer enn tre uker fortsatt ikke har lykkes Nigeria å konfrontere den militante opprørsgruppen Boko Haram, som har kidnappet jentene og truer med å selge dem som slaver.

Radikalisering og opprør

Sosiale medier har med emneknaggen #BringBackOurGirls mobilisert en verdensomspennende kampanje. Michelle Obama, Vatikanet, Malala Yousafzai og et utall kjendiser fra Chris Brown til Angelina Jolie har uttrykt sin forferdelse over jentenes skjebne. Og på WEF ble president Goodluck Jonathan og hans regjering igjen og igjen konfrontert med spørsmål om hvorfor det ikke ble gjort mer for å finne jentene.

De kidnappete skolejentene og familiene deres har ikke fått merke optimismen eller det økonomiske boom som preger resten av landet.

Stine Kromann Dragsted, journalist

Det har tvunget presidenten til å forholde seg til hvorfor Nigeria, tross god økonomisk vekst, opplever økt radikalisering og militant opprør. Den islamistiske gruppen Boko Haram har, utover å kidnappe skolejenter, også stått bak brutale drap på over 4.000 nigerianere, blant annet mange skolebarn, som en del av det som de selv kaller en kamp for å innføre et islamistisk styre i Nigeria.

«Vi har mislykkes når det gjelder utdannelse. Spesielt utdannelse for jenter. Vi blir nødt til å se nærmere på ulikhet ikke bare i Nigeria, men i hele Afrika, dersom vi skal håndtere årsakene bak radikalisering og sikkerhetsproblemer», sa Nigerias respekterte finansminister Ngozi Okonjo-Iweala på det økonomiske toppmøtet.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Eventyrlig vekst og dyp fattigdom

Okonjo-Iweala, tidligere direktør i Verdensbanken, har fått ros for å ha bidratt til Nigerias høye veksttall ved å holde en stødig økonomisk kurs. Mindre gjeld, en voksende middelklasse og et enormt forbrukerpotensial har fått investorer til å flokke seg til Afrikas nye økonomiske stormakt. I landets kommersielle megaby, Lagos, med over 20 millioner innbyggere, skyter luksushoteller og kjøpesenter opp. Byens filmindustri, Nollywood, er sammen med telefon, musikk og nettbransjen i drivende vekst.

Boko Haram har erklært krig mot et moderne og demokratisk samfunn.

Stine Kromann Dragsted, journalist

Men i Nordøstnigeria har de over 220 kidnappete skolejentene og familiene deres ikke fått merke optimismen eller det økonomiske boom som preger deler av det sørlige Nigeria. For selv om landets store oljeindustri har generert enorme inntekter til alle regioner i Nigeria, har mye forsvunnet til korrupsjon opp gjennom årene. I Nordøst-Nigeria, der Boko Haram ble grunnlagt, har regionens sosioøkonomiske omvei betydd at størstedelen av områdets ungdom nå står uten tilgang på utdanning og jobb, og ikke ser noen vei ut av fattigdommen.

Nordøst-Nigeria ligger allerede lavt på alle utviklingsparametre, og nå som skolejenter blir kidnappet, skolegutter drept og skolene brent ned, er det ingen foreldre som tør å sende barna sine i skole, ifølge aktivisten Hamsatu Allamin, som jobber med konfliktløsning i regionen for blant annet Storbritannias utviklingsorganisasjon DFID.

Kidnappede skolejenter i Nigeria

En video av det som angivelig skal være de kidnappete jentene ble sendt ut av Boko Haram denne uken.

Foto: REUTERS TV / Reuters

Sikrere skoler

Spørsmålet er om den enorme, internasjonale oppmerksomheten rundt kidnappingene kan bidra til å løse noen av de grunnleggende problemene som gjør at nigerianske jenter nektes skolegang, eller at unge nigerianske menn rekrutteres til ekstremistiske og voldelige opprørsgrupper som Boko Haram. Gruppen har erklært krig mot et moderne og demokratisk samfunn.

Befolkningen føler seg fanget mellom en voldelig opprørsgruppe, en fraværende regjering og et inkompetent og hardhendt militær.

På et pressemøte i Nigerias hovedstad Abuja kommenterte FNs spesialrepresentant for utdannelse, Gordon Brown at det internasjonale oppstyret kunne bli et vendepunkt både for de kidnappete jentene og for sikkerheten til skoleelever over hele landet. Han brukte det økonomiske toppmøtet i Nigeria til, sammen med den nigerianske forretningsmannen Aliko Dangote, Afrikas rikeste mann, å skaffe til veie 60 millioner kroner til et «Safe Schools»-initiativ i det nordøstlige Nigeria.

Finansminister Ngozi, på sin side, mente at toppmøtet som hadde dreid seg om de forsvunne jentene hadde satt søkelyset på barrierer som ulikhet og arbeidsløshet. De «holder ikke bare Nigeria, men hele Afrika fra å veksle inn vekst i velferd», sa hun.

Fraværende regjering og inkompetent militær

Det internasjonale presset har fått USA, Storbritannia, Kina og Frankrike til å sende ekspertlag som skal hjelpe det nigerianske militæret med å finne de kidnappete jentene, som nå er borte på fjerde uken.

Men samtidig vokser skepsisen hos anerkjente nigerianske observatører. Den amerikansk-nigerianske forfatteren Teju Cole mener at presset på det nigerianske militæret ikke nødvendigvis vil få de ønskete resultatene.

Laster Twitter-innhold

Menneskerettighetsgrupper som Amnesty International og Human Rights Watch har også anklaget nigerianske sikkerhetsstyrker for grove menneskerettighetsbrudd som tortur, henrettelser og tvilsomme forhørsmetoder i kampen mot Boko Haram.

Befolkningen føler seg fanget mellom en voldelig opprørsgruppe, en fraværende regjering og et inkompetent og hardhendt militær, ifølge Hamsatu Allamin. Og flere forsvarskilder påpeker at den nigerianske militærinnsatsen er preget av mangel på strategi, våpen og utstyr, tross et enormt militærbudsjett. «Det er mektige folk som drar fordel av de store summene som allokeres til sikkerhetsområdet, og mange beløp blir aldri redegjort for», sier Allamin.

Men den slags nigeriansk virkelighet kan fort bli for kompleks for den internasjonale #BringBackOurGirls-kampanjen, mener Teju Cole. «Dette er vanskelige samtaler å ha, fordi vi er gode og vi bryr oss. Vi vil ikke bli forstyrret midt i våre opphissete hashtags».