– Hva i all verden er det som skjer med landet mitt?
Det er pastor Enoch som spør. Han er en mann med glattbarbert hode, i solgul kjortel og med et fast håndtrykk. Han tar meg imot med verdighet og vennlighet i et fattig område utenfor Nigerias hovedstad Abuja. Pastoren har flyktet fra Chibok der han hadde egen menighet, og der datteren ble brutalt kidnappet fra skolen en aprildag i fjor.
Kidnappingene av flere enn 200 skolejenter vekket det internasjonale samfunnet. USAs førstedame lot seg avbilde med slagordet #BringBackOurGirls. Siden har lite skjedd. Jentene er fortsatt borte, mens de militante islamistene i Boko Haram vinner stadig mer terreng.
Det forundrer verden at Nigerias soldater ikke klarer å bekjempe Boko Haram. Nigeria er kjent som Afrikas kjempe, med kontinentets største økonomi. Soldatene hadde rykte på seg for å være blant Afrikas ypperste, med deltakelse i flere fredsbevarende operasjoner.
Nå omtales de som feige, korrupte og maktesløse.
Dårlig utstyr eller feige soldater?
Soldatene selv klager over at våpen og annet utstyr er langt dårligere enn fiendens. Amerikanske offiserer som trente opp elitesoldater i Nigeria, var sjokkerte over utstyret nigerianske soldater stilte opp med.
Utstyr blir heller ikke erstattet. For eksempel skjøt Boko Haram ned nigerianske helikoptre nær provinshovedstaden Maiduguri i 2013. Siden har basen der måtte klare seg uten. Elitestyrken i denne leiren skulle jakte Boko Haram-krigere i hele området. Uten helikoptre ble styrken en ren, stasjonær forsvarsenhet som heller ikke kunne hindre angrepet på Maiduguri sist helg, rett etter at presidenten hadde besøkt denne provinshovedstaden. Det var svært nedverdigende for president Goodluck Jonathan og hjelper ham ikke i innspurten fram mot presidentvalget 14. februar.
I et desperat brev en offiser i nordøst skrev til presidenten, forteller offiseren at de mangler våpen og kommunikasjonsutstyr, at de er underbemannet, at korrupsjon er utbredt og moralen lav. Brevet avsluttes slik:
«Herr president, hvis ikke disse problemene umiddelbart blir gjort noe med, vil den nigerianske hæren snart være historie og dermed vil vi heller ikke ha et land vi kan kalle Nigeria.»
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Dårlig for moralen
En annen soldat forteller at livet som menig i nordøst er mer enn krevende: Maten er dårlig, de får ikke avspaseringen de har krav på og de lever i konstant frykt for Boko Harams angrep.
Men Nigerias forsvarsrådgiver, Sambo Dasuiki, avviser all kritikk. Han mener soldatene er for feige til å slåss og skylder på dårlige rekrutteringsprosedyrer.
Nylig ble 54 soldater dømt til døden for desertering. Det spørs om det hjelper på moralen.
FØLG UTVIKLINGEN I NIGERIA: NRKs Nyhetssenter
Maktesløse til tross for advarsler
Boko Haram er en desentralisert organisasjon. Personer som mistenkes for å ha tystet, blir straks drept, så få tar sjansen. Krigerne i Boko Haram er kjent for å være svært tilbakeholdne i bruken av elektronisk sambandsutstyr. Alt dette gjør det vanskelig å skaffe god etterretning, om for eksempel hvor de militante islamistene slår til neste gang.
Likevel skal militæret ifølge Amnesty International ha fått klare advarsler før Boko Haram angrep byene Baga og Monguno i nordøst. Angrepet mot Baga beskrives som en ren massakre der så mange som 2000 mennesker kan ha blitt drept. Begge steder tok de militante islamistene over militærbaser. USA mistenker at Boko Haram har infiltrert det nigerianske militæret.
Da jeg for to måneder siden var i Yola, som ligger i en av delstatene der Boko Haram herjer, fortalte flyktningene at Boko Haram hadde sendt med dem advarsler. En kvinne fortalte at en kriger hadde bedt henne dra til Yola og fortelle alle at «vi snart kommer dit». Alle jeg møtte fryktet et angrep når som helst.
Det er ikke rart at befolkningen ikke stoler på sitt eget militære. Regjeringssoldater skal ha voldtatt, drept og plyndret de som skulle forsvares. Soldatene representerer en statsmakt med liten legitimitet i disse tre delstatene i nordøst, der det nå er unntakstilstand. Området er landets fattigste, mens eliten i sør velter seg i luksus.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Hvorfor ikke bedre militærvesen?
Hvorfor landet med Afrikas største økonomi ikke har et bedre militærvesen er også et spørsmål med flere, og delvis motstridende svar. Noen peker på den politiske mistroen til militæret.
President Goodluck Jonathan skal ha redusert budsjettet til militæret i nord, fordi han ikke stoler på troppene der. Bevilgede myndigheter har generelt hatt god grunn til å begrense militærvesenets styrke. Det har vært flere militærregimer, militærkupp og kuppforsøk i Nigeria, enn det har vært folkevalgte regjeringer. Nigeria bruker da også en mindre andel av statsbudsjettet på det militære, enn hva for eksempel nabolandene Niger og Kamerun gjør.
Andre hevder at presidenten lenge har hatt for stor tro på militærsjefenes forsikringer om at situasjonen er under kontroll. Ifølge lokale kilder, skal denne tiltroen ha blitt kraftig svekket etter at presidenten for to uker siden besøkte provinshovedstaden Maiduguri, i en av de utsatte delstatene. Der forsikret han innbyggerne om at de var trygge. Den forsikringen gjorde Boko Haram til skamme da de angrep byen kort tid etter at presidenten og de 200 soldatene han hadde med seg, hadde reist.
Landets manglende evne til å vinne over Boko Haram må også sees i sammenheng med de generelle problemene Nigeria står overfor. The Economist oppsummerer problemene slik: Økende kriminalitet, høyt antall bortføringer for å skaffe løsepenger, hundrevis dør hvert år i kampen om land, en femtedel av oljen forsvinner fra rørledningene, utstrakt piratvirksomhet og politikere som samarbeider med kriminelle.
Korrupsjon må også inn på listen. For to år siden kåret det internasjonale revisjonsfirmaet KPMG Nigeria som det afrikanske landet med mest svindel.
Boko Haram på offensiven
Ingen jeg møtte i Yola støttet Boko Haram. Alle var livredde. Vitneskildringene var rystende. De militante islamistene bruker ekstreme metoder i sin kamp for en islamsk stat, et kalifat. Krigerne går etter alle som ikke aktivt støtter Boko Haram, også muslimer.
I motsetning til det nigerianske militæret er Boko Haram nå godt utrustet. Angrepene mot militærbaser har gitt gruppen store arsenaler. Våpen fra Libya etter Gaddafis fall skal også ha havnet i hendene på de militante islamistene i Nigeria.
Fotsoldatene i Boko Haram er ifølge forsker Trond Waage unge, ekstremt fattige og frustrerte menn. Han mener handlingene til Boko Haram kan forstås som de indoktrinerte fattiges opprør.
Nordøst-Nigeria har lenge vært et glemt, fattig hjørne, der befolkningen føler seg totalt oversett av makteliten i sør. Boko Haram kan tilby unge, vitale menn lønn og en sak å kjempe for. Gruppen bruker også kidnapping, vold og trusler i sin rekruttering.
De siste månedene har vi sett en klar økning i antall angrep fra Boko Haram, også i Kamerun, og en økning i bestialitet, som bruken av barn som bombebærere.
John Kerry var nylig på besøk i Nigeria, her med president Goodluck Jonathan.
Foto: Akintunde Akinleye / AfpNigeria aksepterer endelig hjelp
Søndag avsluttes toppmøtet i Den afrikanske union i Addis Abeba. 54 afrikanske statsledere stod på deltakerlisten. Under åpningsseremonien ble kampen mot Boko Haram plassert øverst på dagsordenen. Unionens freds- og sikkerhetsråd går inn for at unionen skal sende 7500 soldater.
I motsetning til i lignede konflikter, så har ikke utfordringen vært å få andre land til å stille opp, men å få det utsatte landet til selv å ta imot hjelp. Nigeria er en afrikansk stormakt. Selvbildet er deretter. Landet har avvist alle tilbudene om militær bistand som ikke ledes av Nigeria selv.
Så sent som da USAs utenriksminister John Kerry var i landet sist søndag, fikk han vite at Nigeria var negative til militær hjelp fra Den afrikanske union og FN, ifølge kilder nær den nigerianske regjeringen.
Når Nigeria nå stiller seg bak vedtaket i Den afrikanske union, er dette derfor en helomvending. Presidenten har skiftet mening, enten fordi det internasjonale presset har vært for stort, eller fordi han har forstått at denne kampen vinner ikke Nigeria alene.
Boko Harams angrep i Nigerias naboland gjør at presidenten ikke kan hevde at dette er et indre nasjonalt anliggende. På toppmøtet i Addis Abeba har Den afrikanske union gjort kampen mot Boko Haram til en sak for hele kontinentet.
Beskytterne flyktet selv
Pastor Enoch viser oss det lille stenhuset utenfor Abuja der de nå bor 19 mennesker på to små rom. Rommene er golde, med bare et par madrasser. Flere av barna har han plukket opp på veien. Foreldrene deres er enten drept eller på flukt fra Boko Haram. Nå behandler han dem som sine egne.
Pastoren forteller om en dramatisk flukt fra Chibok, og at det var soldater som flyktet sammen med dem. Da jeg spør hva han følte da det skjedde, svarer han med et nytt spørsmål:
– Hvordan ville du følt det hvis soldatene som skulle beskytte deg, i stedet var dem du så løpe raskest vekk?
