Vi er nå midt oppe i en samfunnskrise av ukjente og uante konsekvenser og beveger oss i en vanskelig balansegang mellom nødvendige og krevende tiltak for å begrense smitte og sykdomsutvikling – og autoritære inngrep i samfunnsborgernes liv. Det er lett å gripes av panikk og rope etter kraftfulle tiltak, med høy symboleffekt, men med uklare konsekvenser.
Velment, men feil
I det siste har det kommet flere sterke innspill om å stenge vinmonopolene. Hovedargumentet synes å være hensynet til barn som nå er stengt inne med dysfunksjonell foreldre. Uten alkohol, ville noen av disse barna kanskje kunne skånes for negative konsekvenser. I utgangspunktet kan dette være et velment forslag.
Jeg har jobbet med rusproblemer i mer enn 30 år og vet det meste om de negative konsekvensene av et destruktivt alkoholforbruk. Jeg kan imidlertid ikke stille meg bak et slikt forslag. Det er flere grunner til det.
Sosiale arenaer stenges
Majoriteten av den voksne norske befolkningen drikker alkohol, uten at dette medfører spesielle problemer. I vår kultur er alkohol en viktig smøreolje for sosial kontakt, hygge, avslapning og kos.
Det norske samfunnet har nå lukket ned nesten alle felles aktiviteter. Resultatet er et dramatisk underskudd av arenaer for sosial kontakt, underholdning, flørt og nytelse. Vi kan ikke lenger gå på byen, se teater, kino eller konserter. Ingen klubber gir mulighet til sosial kontakt, dans og erotiske erobringer.
Samtidig kjenner de fleste av oss et akutt behov for å flykte fra den dystre og sårbare virkeligheten. Alkohol gir, for mange, en mulighet til å senke skuldrene og kjenne et øyeblikks tankeflukt fra de dystre realitetene Norge (og verdenssamfunnet) står oppe i. Jobber er truet, store grupper har mistet inntektsgrunnlag, og faglig fellesskap.
Økonomien har enorme utfordringer, som vi ennå ikke har oversikt over, men som i hvert fall ikke er oppløftende. Vi sitter hjemme, med urolige barn, stressede samlivspartnere og hauger med dopapir.
Behov for å roe ned
Hjemme-middager, vin og litt fortrolighet etter at barna omsider har kommet i seng, er i øyeblikket en av de få måtene vi kan få senket skuldrene på. Kanskje se en serie, lytte på musikk. Alt dette går litt lettere når alkoholen har gjort oss mer avslappet, roet oss ned, flyttet fokuset innover og gjort oss litt mindre sensitive for alle truslene utenfor.
For mange enslige som nå sitter isolert og frykter fremtiden, vil litt alkohol kunne være en form for egenmedisinering, som gjør at situasjonen oppleves mer utholdelig.
For de aller fleste er alkoholen uproblematisk, etterlengtet og en oase i hverdagen. Så er det selvfølgelig en del som ikke fikser dette så bra. Alkoholproblemer finne i mange varianter og grader.
For noen vil dette klart gå ut over barna. Særlig nå når barn er isolert hjemme med foreldre, uten de luftehullene barnehage og skole utgjør.
Men vi må ikke glemme at det er en rekke måter foreldre kan være dysfunksjonelle på (vold, mishandling, omsorgssvikt). Dette vil ikke endres om alkoholen fjernes. Foreldre som drikker for mye, vil heller ikke automatisk bli gode foreldre om alkoholen fjernes.
Skadelig symbolpolitikk
Å stenge polet, ville være en symbolhandling – tilsynelatende handlekraftig, men lite treffsikkert. Det ville ramme store deler av en befolkning som ikke er klar for å bli ufrivillig totalavholdende. Særlig ikke nå, i en ekstremt krevende fase i livet.
Det ville dessuten i liten grad gjøre livet enklere for alle de barn som lider under foreldres manglende/sviktende omsorg og kamuflere disse barnas behov for å bli sett og hjulpet.
For disse barna trenger vi gode lavterskel-tilbud, som for eksempel nødtelefon og barnevernsvakt med heldøgns akuttjenster. Ikke er det minst er det viktig med observante og ivaretagende voksne i nærmiljøet.
Vi må passe på at ikke smittevernsbudskapet drukner i symboltiltak med usikre effekter og enorme negative bivirkninger.
Moralisme og autoritære inngrep i borgernes privatliv, utover det som er direkte relevant for smittereduksjon, er ingen tjent med i dagens situasjon. Vi kan faktisk risikere vi at omkostningene ved tiltakene kan være mer skadelig enn den positive effekten.
Å stenge polet nå ville være et slikt tiltak.
