NRK Meny
Replikk

Nei, problemene er ikke løst

EØS- og EU-ministeren underkommuniserer de svært alvorlige utfordringene Norge står overfor.

Banksy brexit

Brexit kan føre til at Norges utenforskap blir enda mer utsatt, skriver replikkforfatteren. Bildet viser et veggmaleri av artisten Banksy, der en mann fjerner en av stjernene i EU-flagget.

Foto: DANIEL LEAL-OLIVAS / AFP

Den nye EØS- og EU-ministeren Marit Berger Røsland skriver på Ytring at «samholdet og optimismen i det europeiske samarbeidet er betydelig større enn for bare ett år siden. Det er bra, også for Norge».

Ja, det er vekst i eurosonen, men problemene står i kø for EU og for Norge. Krisa i Eurosonen er ikke løst, enkelte medlemsstaters illiberale utvikling vekker bekymring og flyktningkrisen har bitt seg fast. Med Brexit får vi et mer oppdelt Europa. Det er stor usikkerhet om hva framtiden vil bringe og Norge må i økende grad manøvrere i ukjent farvann. Her kan forskningen spille en viktig rolle.

Krisa i Eurosonen er ikke løst.

Norge har søkt et tett samarbeid med EU på alle politiske områder, men har satset langt fra like sterkt på forskning på denne utviklingen. Mangelen på kunnskap skaper problemer i usikre tider og gjør oss sårbare. En ting er at norske myndigheter ikke har adgang til beslutningsarenaer og ofte mangler viktig informasjon. Norske borgere vet lite om hva som foregår.

Brexit utfordrer Norges politiske plassering i Europa og øker kunnskapsbehovet.

Storbritannia er viktig for Norge: Mer enn 20 prosent av Norges eksport går dit, og vi står for 40 prosent av Storbritannias gassforbruk. Et Storbritannia utenfor EU øker usikkerheten, fordi landet også forlater EØS-avtalen som Norge har med EU.

Et europeisk samarbeid etter Brexit krever nye handelsavtaler. Dessuten må nordmenns rettigheter avklares. Det gjelder arbeidstakerrettigheter, trygde- og studieordninger, yrkeskvalifikasjoner og mye mer.

Det har allerede oppstått krav til forhandlinger om nye fiskekvoter mellom EU, Norge og Storbritannia som følge av Brexit.

Storbritannia i EØS-avtalen vil være en potensiell katastrofe for både EØS og Norge.

Vil britene senke skatter og avgifter for å tiltrekke seg investorer etter Brexit? Skrekkscenarioet er et avregulert skatteparadis på De britiske øyer.

For tiden er det snakk om EØS-modellen som midlertidig løsning, i påvente av en permanent avtale med EU. En treårs overgangsperiode er visstnok uoffisielt akseptert av statsminister May. Men midlertidige avtaler har en tendens til å bli permanente, slik vi så med EØS-avtalen i Norge. Både Brussel og Berlin ser på en EØS-lik avtale som muligheten for en permanent ordning med britene.

Jo nærmere Storbritannia kommer stupet – en hard Brexit – jo mer sannsynlig blir EØS-løsningen, fordi et brudd uten avtale vil åpne for økonomisk anarki og politisk kaos.

Storbritannia i EØS-avtalen vil være en potensiell katastrofe for både EØS og Norge. Britene har en annen næringsstruktur og andre handelspolitiske interesser enn Norge. Dette vil gjøre dagens avtale mer konfliktfylt og mindre stabil.

Brexit og EUs andre kriser kan føre til at at EU konsolideres ytterligere i eurosonen, som vil gjøre Norges utenforskap mer utsatt.

En hard Brexit vil åpne for økonomisk anarki og politisk kaos.

For det er som Fredrik Sejersted tidligere har skrevet: «Det er ikke mange områder av norsk demokrati i moderne tid der så mange har visst så lite om så mye som i europapolitikken».

I 2018 skal Røsland lansere Norges nye EU-strategi. Vi får håpe forskning og europakunnskap utgjør en vital del av denne.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter