Nyttårsforsettet til flere av jentene rundt meg var å «lære å elske kroppen sin». Samtidig satte guttene jeg kjenner seg mål relatert til studier, jobb eller personlig utvikling.
Kroppspositivitet er en bevegelse som vil bekjempe kroppspress ved å be oss elske kroppene våre. Det har tatt helt av på sosiale medier som Twitter og Instagram, der kontoer med opptil flere millioner følgere legger ut bilder av kroppene sine i forsøk på å vise at alle er vakre akkurat som de er.
Målet er å vise kropper som blir ekskludert fra etablerte medier fordi de ikke møter kravene til «idealkroppen». Derfor er kontoene ofte fylt av kvinner med forskjellige kroppstyper som poserer stolt i undertøy, og budskapet er at alle fortjener å føle seg sexy.
Bevegelsen er i stor grad rettet mot jenter. Vi får ikke høre at alle gutter er vakre, eller at de må lære å elske kroppene sine. Vi legger vekt på andre ting hos dem.
Der gutter er hardtarbeidende og smarte, er jenter fine og søte.
Der det er mulighet til å gi en støttende kommentar til en jente på sosiale medier, blir det som regel en bemerkning om utseendet. Et kompliment.
Gutter opplever også kroppspress, men et godt utseende blir sett på som en bonus for en gutt. Jenter blir fortalt at utseendet er det viktigste.
Å elske seg selv er en prosess som skal kreve arbeid, men dette er bortkastet tid. Den tiden kvinner tilbringer på å lære å elske seg selv, bruker menn på å bli forskere, ledere eller starte sin egen millionbedrift.
Hvorfor skal det være viktig å elske kroppen sin samtidig som vi prøver å rive ned skjønnhet som konsept?
Unge jenter trenger å se at det finnes mer enn én type kropp, og jeg er enig med kroppspositivistene om at vi skal godta noen ekstra kilo, flate rumper og små bryster.
Men de ender paradoksalt med å være like opptatt av kroppen som de glossy og veltrente bloggerne som photoshopper bilder av seg selv til de fremstår perfekte på Instagram.
Kommersielle aktører bruker kroppspositivitetsbevegelsen som et middel ved å kalle det for egenpleie når vi kvinner gjør det vi kan for å føle oss pene.
Etter en slitsom uke skal vi slappe av med en ansiktsmaske for å forebygge kvisene som kommer fra stress. For å være snille mot oss selv kan vi bruke den dyre fuktighetskremen etter at vi har barbert leggene.
For meg virker det beleilig at oppførselen som blir beskrevet som sunn for kvinner, er den samme som gjør at vi er attraktive for menn.
Og det er så veldig praktisk at alle disse prosedyrene koster oss tid og penger.
Kroppspositivistene framstiller det fortsatt som at førsteprioriteten hos jenter bør være utseendet. Det er viktigere å føle seg vakker enn å føle seg intelligent.
Når det største komplementet du kan få er at du er pen, blir det der du legger fokuset ditt. Det setter et helt kjønn tilbake. Vi bruker så mye tid på å gjøre det vi kan for å føle oss vakre, at det er umulig å holde tritt med menn.
Det kan være sunt å tenke mindre på utseendet.
For meg handler det verken om å elske eller hate kroppen min, men heller om å se på den som et verktøy for å videreføre det som foregår i hodet.
Å skulle klare å tenke at mine egne strekkmerker og kviser er vakre, blir meningsløst når de ikke har gjort noe annet for meg enn å være naturlige deler av menneskekroppen.
De som fronter kroppspositivitet ønsker å redefinere vårt syn på skjønnhet, men jeg foretrekker at vi bruker mindre energi på både utseende og skjønnhet.
Bevegelsen har som mål å kjempe mot det samme som jeg mener bør bekjempes. Likevel kommer vi lenger med mindre fokus på å elske kroppene våre og mer fokus på hvem vi er.
Kvinner har ingenting å hente på å bli fortalt at det ultimate vi kan oppnå er å være vakre eller å føle oss som det.
Alt du oppnår ved å elske kroppen din er at du elsker kroppen din. Du har ikke kommet ett skritt lenger.
