Hør også på Ytrings radiosending søndag kl 11:03.
Japanerne elsker det de kaller «å bade i skogen». Å oppsøke trær og skog, har blitt en del av det nasjonale programmet for folkehelse i Japan, og kalles Shinrin-yoku.
Det betyr rett og slett å tilbringe mer tid i nærheten av trær der alle sansene er vekket til live. Ingen jogging, ikke noe work-out, men vandring, kontemplasjon og piknik i skogen.
Mellom 2004 og 2012 brukte Japan fire millioner dollar på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme, og utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen. I tillegg reduserer det stress og depresjon.
Forskere kan også fortelle at natur reduserer frustrasjon og aggresjon, og gir følelse av mestring og mening i livet.
Flytter til byene
Den japanske skogforvaltningen har tatt sin rolle seriøst. De bygget opp 48 terapeutiske løyper for vandrere i landet. I Norge har vi tilsvarende fjellruter og et hyttenett som tilbyr noe av det samme.
Dette kan likevel ikke bøte på det faktum at både nordmenn og andre mennesker over hele verden, nå forlater landsbygda og flytter inn til større byer der trær og grønne enger er fraværende. I dag bor åtte av ti nordmenn i små eller store urbane samfunn. Innen 2050 vil to tredeler av verdens befolkning bo i byer, ifølge FN.
For tjue år siden skrev psykiater Aaron Katcher og direktør Alan Beck ved Purdue Universitet følgende: «Aldri før i historien har mennesket tilbrakt så lite tid i fysisk kontakt med dyr og planter som i våre dager. Og konsekvensene er ukjente». Hva skjer når vi forlater grønne omgivelser til fordel for asfalt og betong?
Psykiske lidelser – et økende problem
Verdens helseorganisasjon, WHO, mener at fram mot 2030 vil depresjon være den vanligste årsaken til at mennesker i den vestlige verden faller utenfor samfunnet og blir arbeidsufør. Mellom 20 og 30 prosent av nordmenn har hatt en psykisk lidelse siste året. Barn og unge utgjør cirka 20 prosent av bildet.
Samfunnet vårt er preget av materialisme, status og poengjag. Det stilles mange krav til individet. Et vellykket menneske skal ha høy inntekt, stor arbeidskapasitet, spennende fritid, et perfekt ytre og god helse.
Med en stressende hverdag, trenger vi noe som kan roe oss ned og bygge oss opp igjen. Mye tyder på at naturen kan være denne bufferen.
Hvile og konsentrasjon i naturen
Hjerneforskere kan vise til at hjernen endrer seg når vi skifter fra et urbant miljø til grønne områder. I et bymiljø øker aktiviteten i hjernedelen som kalles amygdala. Her dominerer følelser som frykt, og angst, og her frigjøres det stressrelaterte hormoner.
I et bymiljø oppviser også hjernedelen som ligger nær amygdala, subgenual prefrontal cortex, og er knyttet til grubling og risiko for psykiske lidelser, høy aktivitet.
I naturen derimot svinger hjernebølgene på alfanivå: samme nivå som meditasjon framkaller, og aktiviteten i de to nevnte hjernedelene, roet seg.
Det er også forsket på barn, og hvilken rolle nærliggende natur kan ha. Funn har vist at barn som opplevde stressende hendelser, taklet disse bedre om de bodde i et område med mye natur rundt seg. Og sårbare barn som opplevde mobbing eller familieoppbrudd og flytting, fant trøst og stabilitet i naturen.
Forskning har også avdekket at vi har to typer oppmerksomhet. Til daglig bruker vi den aktive, direkte oppmerksomheten som krever konsentrasjon og tilstedeværelse.
I naturen får denne hvile og hjernen restitueres. Barn med ADHD klarer for eksempel å konsentrere seg bedre etter å ha lekt ute i det grønne.
Behold dyrket jord og eplehager
For folkehelsa, som skal møte de dystre statistikkene rundt depresjon, stress og mentale lidelser i tiden framover, kan det bli viktig å se på alternative løsninger – ved siden av de kliniske, atferdsmessige og tekniske.
Når studie på studie viser oss at naturen gir motstandskraft mot sykdommer og andre lidelser, må dette følges opp. Når forskere går så langt at de sier omgivelser i en by kan skape psykiske lidelser, må vi ta det alvorlig.
Når lokalpolitikere diskuterer bruken av kommunens og fylkets arealer, bør de sørge for at innbyggere får bedre tilgang til naturopplevelser. Naturen må flyttes inn i byene – både gjennom flere parkområder, men også gjennom urban dyrking.
Landskapsarkitekter og byplanleggere må bli flinkere til å legge til rette for grønne områder og gang- og sykkelstier. Når nye boligområder planlegges, må det tas hensyn til nærliggende løkker, naturstier og lekeområder. Eplehager bør nødvendigvis ikke vike for fortetting. Dyrket jord må ikke alltid gi tapt for nye veinett.
Naturen er nemlig ikke bare vakker. Den er grunnleggende viktig for helsen vår, for lykke og tilfredshet. Dette bør gjenspeiles både i behandling av fysisk og psykisk helse, i måten vi bygger infrastruktur og hus på – og i hvordan vi anlegger og beskytter grønne arealer i byene. Her er det masse god livskvalitet å hente og mye penger å spare.
Åse Dragland er forfatter og tidligere forskningsjournalist. Hun har skrevet boka «Slik påvirker naturen oss».
