Sverige og Finland, som aldri tidligere har tilhørt alliansen, har nå søkt om medlemskap i Nato. Det krever at alle Natos 30 medlemsland ratifiserer en slik utvidelse i sine parlamenter.
29 av landene har varslet sin støtte, men Tyrkias president Erdogan har vært avventende og har krevet at Sverige endrer sin asylpolitikk og at landet utleverer kurdere som har utfordret Tyrkias sikkerhet og brutt landets terrorlovgivning.
Sett i lys av at Europa står overfor kontinentets største krig siden 2. verdenskrig er dette et uakseptabelt maktpolitisk krav. Det er urimelig at Erdogan utnytter svenskenes pressede situasjon for å konsolidere egen makt.
Tyrkia er en viktig medlemsstat i Nato, og nettopp derfor vet Erdogan at han har en mulighet til å presse frem innrømmelser fra et vordende Nato-medlemsland.
Til tross for at man må ha forståelse for Tyrkias sikkerhetspolitiske utfordringer, er det galt å koble dette opp mot svensk medlemskap i Nato.
Med dette som bakteppe har Natos generalsekretær Stoltenberg et krevende diplomatisk landskap han må manøvrere i.
Hans viktigste oppgave vil være å få Tyrkia til å forstå at Sverige og Finland i Nato vil konsolidere og styrke det demokratiske Europa. Derfor er utvidelsen også i Tyrkias nasjonale interesser.
Dette er en stor utfordring siden Tyrkia hevder at landets interesser ofte ikke er sammenfallende med Natos interesser.
Nylig møtte Tyrkias president Erdogan Russlands president Putin i Moskva. Der ble de enig om å styrke samarbeidet mellom landene innen økonomi og energi.
Tyrkia er altså Nato-landet som aktivt motarbeider sanksjonene mot Russland, som resten av verdens anstendige land stiller seg bak. Dette kommer på toppen av at Tyrkia har signert omfattende avtaler med Russland om kjøp av avanserte våpensystemer.
Dermed har Tyrkia allerede strukket strikken langt, sett opp mot deres lojalitet overfor alliansepartnerne.
Uavhengig av hva Tyrkia ender opp med av standpunkt i spørsmålet om svensk og finsk Nato-medlemskap, har landet demonstrert at det motarbeider de øvrige medlemslandenes mål og intensjoner, når landet finner det politisk opportunt.
Skulle Tyrkias nasjonalforsamling velge å nedlegge veto mot Sveriges medlemskap i Nato, vil dette skape en grunnleggende splid i alliansen og man vil måtte stille spørsmål ved Tyrkias fokus, lojalitet, bidrag og til alliansens felles verdigrunnlag.
Det er det kun Putin som er tjent med.
