NRK Meny
Kronikk

Nasjonal transportbløff

Nasjonal Transportplan peresenteres som en lang rekke storsatsninger. I virkeligheten skal ikke regjeringen betale for mer enn en svært liten andel av de store prosjektene. Det er du og jeg som betaler.

Statsminister Stoltenberg ved åpningen av Jondalstunnelen.

I fjor sommer fikk Jens Stoltenberg æren av å åpne Jondalstunnelen. Han må ha smilt godt da han ble spurt om å ta turen til Hardanger for å klippe snoren. Den statlige andelen for kostnaden på prosjektet var på 4 prosent, skriver Fillip Rygg (KrF).

Foto: Hommedal, Marit / NTB scanpix

«Regjeringen vil ha full intercity innen 2030», «Gir 5,2 milliarder til Bergensbanen», «Lover E39 ferdig om 20 år», «Ruster opp E18 for 10 milliarder». Dette er bare noen ytterst få av mange titalls nyheter den rødgrønne regjeringen har lekket de siste ukene, og som har blitt presentert i Nasjonal Transportplan i dag.

I utgangspunktet skulle Nasjonal Transportplan bli lagt frem langt tidligere. Så kom beskjeden om at regjeringen ikke var ferdig med saken, slik at den måtte bli utsatt. Etter alle lekkasjene å dømme de siste månedene, virker forklaringen lite troverdig. Inntrykket man sitter igjen med, er at regjeringen bevisst har latt være å legge frem saken tidligere, slik at de har hatt flere uker på å fronte hvert enkelt samferdselsprosjekt i media gjennom det vi kaller lekkasjer.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Har gått altfor langt

Jeg har ikke noe prinsipielt imot lekkasjer. Men det går selvfølgelig en grense, og det er ingen tvil om rødgrønne statsråder og stortingsrepresentanter går altfor langt når de i langt over en måned nesten daglig refererer fra en plan som ingen opposisjonspolitikere på Stortinget kjenner.

Den rødgrønne regjeringen har klart mesterstykket å presentere 5,2 milliarder til Bergensbanen som en stor satsing. Tvert imot er dette en nyhet om at regjeringen legger opp til et så tregt tempo at det er 100 år til det skinner av Bergensbanen.

Filip Rygg, byråd for byutvikling, klima og miljø i Bergen

Det mest kritikkverdige er likevel at løftene som er fremmet, blir presentert fra sin mest delikate side, ofte uten at vi vet når de skal være innfridd eller hvem som skal bære kostnadene. Regjeringen har lovet nytt Sotrasamband, men først i dag har vi fått vite hvor stor andel bilistene skal betale. Det skal også bli fergefri E39 langs kysten, men det er jo i virkeligheten ingen stor statlig satsing – det er jo i all hovedsak bilistene som får regningen på avtalegiro fra de mange forskjellige bompengeselskapene.

45 milliarder for lite til Bergensbanen

Den rødgrønne regjeringen har klart mesterstykket å presentere 5,2 milliarder til Bergensbanen som en stor satsing. Tvert imot er dette en nyhet om at regjeringen legger opp til et så tregt tempo at det er 100 år til det skinner av Bergensbanen. Opprustning av Bergensbanen vil koste 50 milliarder kroner. De 5,2 milliardene er bare en liten begynnelse. Ringeriksbanen er en viktig del av nye Bergensbanen, om vi skal nå målet om å forkorte reisetiden til 4 timer og 15 minutter. Kostnaden for Ringeriksbanen alene er 20 milliarder.

Milliardbløffen er så tydelig at toget på Bergensbanen ikke engang er kommet mer enn noen kilometer på skinnene fra Oslo til Hønefoss før det ikke lenger detter mynter ned fra regjeringens pengekran.

Det er ingen grunn til å sitte igjen med et inntrykk av at den rødgrønne regjeringen satser på Bergensbanen, når de bare bevilger en tidel av det som trengs. Mens Bergensbanen som nevnt får tildelt 5,2 milliarder, har regjeringen satt av hele 60 milliarder til intercity på Østlandet.

LES MER OM NASJONAL TRANSPORTPLAN: Plan til 508 milliarder

Du bidrar mest

Den nasjonale transportplanen som er lagt frem i dag, har i seg svært mange prosjekter. Det gjør at bompengeandelen må bli svært høy. Regjeringen sier med andre ord «ja» til så å si samtlige prosjekter ved å skyve bompengeandelen svært høyt opp.

Sotrasambandet ble bygget med i underkant av 60 prosent bompengefinansiering på 70-tallet. Da er det merkelig at bompengeandelen i 2013 er betydelig høyere, når behovet for ny bro er så stort som nå.

I virkeligheten skal ikke regjeringen betale for mer enn en svært liten andel av de store prosjektene langs kysten vår. Det er du og jeg som betaler.

Filip Rygg (KrF), byråd for byutvikling, klima og miljø i Bergen

En av de større satsingene regjeringen har lagt frem, er naturligvis fergefri E39. I Norge er det vel utelukkende på Vestlandet at vi har en europaveg som er åpen kun to ganger i timen – de to gangene fergen går. Fergefritt E39 er vel investerte penger. Prosjektet er et av de desidert mest samfunnsnyttige. Regjeringen sier at de skal bruke 150 milliarder.

I virkeligheten skal ikke regjeringen betale for mer enn en svært liten andel av de store prosjektene langs kysten vår. Det er du og jeg som betaler. Som et eksempel har vi Rogfast som skal erstatte Mortevika-Årsvågen. Prosjektet har en kostnad på 12 milliarder, mens regjeringen bare bidrar med 2 milliarder.

Regjeringen ser bort fra egne rapporter

Når regjeringen først skal prioritere, kan det se ut til at ministerne glemmer å lese rapportene de selv har bestilt. Nyborgtunnelen er et svært etterlengtet prosjekt mellom Bergen og Nordhordland som Dovre og Transportøkonomisk institutt har vurdert som svært lønnsomt. Utrolig nok velger regjeringen å se bort fra de tydelige anbefalingene som står svart på hvitt i rapportene som er bestilt av Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, og bevilger bare en liten andel av den nødvendige summen for å få på plass prosjektet.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Regjeringen vil nok bruke tiden frem mot valget til å si at de har lagt frem en Nasjonal Transportplan som innebærer større milliardinvesteringer enn før. Det høres fint ut, men er naturligvis en selvfølge. Det er to grunner til det. For det første er vi svært heldige i Norge. Vi har en svært solid økonomi, og både Bondevik- og Stoltenberg-regjeringene har begge lagt frem budsjetter med mer penger til alle slags gode formål enn året før og regjeringene før dem. Det andre er at det er svært høye bompengeandeler som gjør at de statlige milliardene kan drysses over svært mange prosjekter.

Stoltenberg må ha smilt godt

Bybanen i Bergen er ett av mange eksempel på at det er lokalbefolkningen som finansierer prosjektet. Bergenserne har selv gravd dypt ned i lommene for å få Bybanen både til Nesttun, Lagunen, og snart også videre til Flesland.

I fjor sommer fikk Jens Stoltenberg æren av å åpne Jondalstunnelen. Han må ha smilt godt da han ble spurt om å ta turen til Hardanger for å klippe snoren. Den statlige andelen for kostnaden på prosjektet, var på 4 prosent.