Arne O. Holm er spaltist i Ytring på radio og nett.
Det er ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som har fått alarmklokkene til å ringe hos regionale politikere og lokalt næringsliv. NRK refererte for et par uker siden til tall fra SSB som viste at arbeidsinnvandringen har bremset opp. I samme artikkel ga både NAV og NHO uttrykk for bekymring over utviklingen.
Folketallet synker
«Det vil føre til at den vesle befolkningsauken som mange distriktsfylke heldigvis har hatt dei siste åra, vil stoppe opp og til dels snu», sa Frode Hansen i NAV Sogn og Fjordane.
Regiondirektøren i mektige NHO Vestlandet, Tom Knudsen, fylte ut bildet ved å snakke om bedrifter som vil måtte redusere produksjonen, utsette oppstart av nye bedrifter, eller flytte eksisterende bedrifter.
Lista over dem som frykter for at arbeidsinnvandringen til Norge skal stoppe opp, kan gjøres mye lengre.
Tilbake i 2015 slo daværende nestleder i LO, Tor Arne Solbakken, fast at Norge var avhengig av arbeidsinnvandring. Professor i samfunnsplanlegging ved UIT, Norges arktiske universitet, Nils Aarsæther, sa så sent som i september i fjor at «Nord-Norge er helt avhengig av disse utlendingene». Ordfører i Harstad, Marianne Bremnes, er like bekymret. Det samme er fiskerinæringa i Vesterålen, mens Anders Sønstebø i Statistisk sentralbyrå peker på at en nedgang i arbeidsinnvandring truer folketallet også i samiske områder.
Hva gjør politikerne
Vitnesbyrdene er mange og ugjendrivelig. At innvandringen stopper opp, og i verste fall vil gå tilbake, er en svært dårlig nyhet for både folketall og næringsliv i Norge.
I neste omgang blir derfor spørsmålet hva våre politikere har tenkt å gjøre med det. Jeg kjenner ingen politikere som vil stoppe den økonomiske veksten i Norge. Heller ingen som er tilhenger av at folketallet synker. Tvert imot. De jobber hver dag for det motsatte.
Årsaken til at utlendinger forlater Norge, eller ikke lenger ønsker å komme hit, er sammensatt. Veksten i norsk økonomi er avtagende, mens det er i vekst andre steder i verden. Minst like viktig er likevel det norske fremmedhatet.
I innvandringsdebatten kappes det politiske Norge om å gjøre landet minst mulig gjestfritt for utlendinger som ønsker å bosette seg her. Den politiske retorikken sauser sammen arbeidsinnvandring og asyl- og flyktningpolitikk. Hatretorikken rammer like gjerne arbeidstakere fra Russland og Øst-Europa, som mennesker på flukt fra terror. De gjøres til gjenstand for intrikate regnestykker som gjør dem til offentlige utgifter, og ikke nødvendig arbeidskraft for svært mange bedrifter, slik både NHO og LO påpeker.
Den farlige retorikken
Allerede i juni i fjor var situasjonen så alvorlig at Europarådets parlamentarikerforsamling ba politikerne om å skjerpe sin egen retorikk. Det skjedde etter at rådet hadde lagt fram en rapport hvor de hevdet at «ubegrunnet frykt om migranter har gjort det mulig for noen politikere og medier å presentere et forvrengt bilde av migrasjon som en trussel».
Det norske medlemmet, stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen fra Høyre sa det slik:
- Vi må begynne å føre en annen retorikk og se på mulighetene som migrasjon fører med seg. Sannheten er at det bringer med seg positive kulturer og er nødvendig for arbeidslivet.
Det er fristende å oppfordre den modige Høyre-politikeren til å begynne oppryddingen i eget hus. I regjeringen. Det skal jeg spare henne for.
Vi har alle et ansvar for en fremmedfrykt som truer deler av norsk arbeidsliv og folketall. Men vi har lov å forvente at våre politikere tør å vise vei ut av uføret.
Hør Ytring på radio og nett.
