Vi skryter ofte av hvor engasjerte ungdommen er. Spørsmålet er hvor dypt det stikker. Ofte ikke særlig dypt, spør du meg.
Ungdom får hovedsakelig nyhetene sine fra sosiale medier som Snapchat, Instagram og TikTok, men det er sjelden de leser en hel sak i aviser.
Til tross for at det kan se ut som vi er politisk aktive på sosiale medier, er det få av oss som faktisk stemmer ved valg.
Jeg kjenner unge som møter på demo kun for å ta bilde til Instagram.
Etter Black Lives Matter-demonstrasjonene i fjor og skolestreikene for klima, snakket jeg med flere jevnaldrende som ga inntrykk av at de bare hadde møtt opp for å ta et kjapt bilde av seg selv til sosiale medier. Så forsvant de.
I forkant hadde de planlagt hvordan de skulle posere på bildene, og det var lange diskusjoner om hvilke emneknagger som var mest fengende. Noen slang på et svart-hvitt filter på bildene, for å oppnå en «borgerrettighetsbevegelse på 60-tallet»-type stil.
De pynter seg med politikk på samme måte som de legger ut bilder av det nyeste antrekket i nøye gjennomtenkt positur, eller av kafébesøk med de helt riktige vennene.
Noen ganger deles det fra troverdige kontoer som Amnesty eller The New York Times, men som oftest er det fra storyen til tilfeldige Instagram-kontoer som kan være styrt av hvem som helst.
Temaene blir ofte presentert ved å påstå at ingen snakker om det: «ingen snakker om folkemordet i Kina» eller «ingen snakker om konflikten på Gaza-stripen». Flerfoldige tusen kan dele det samme innlegget «ingen snakker om».
Å oppfordre noen til å dele en sak på grunnlag av at «ingen snakker om det», er å behandle politikk som kjedebrev. Det er ikke aktivisme, det er klikk-agn.
Disse kontoene stiller spørsmålet «hvorfor bryr ingen seg om dette?» hver gang det skjer noe viktig. Svaret er som regel at folk bryr seg, men at unge ikke er på plattformene hvor det blir diskutert.
Globale konflikter og brudd på menneskerettigheter blir dekket av store, seriøse nyhetsaktører på nett, men selvfølgelig føler du deg som den eneste som bryr seg når du får nyhetene dine gjennom skjermbilder i en feed som ellers består av kule fester, kjendiser og morsomme memes.
Mange unge sitter igjen med et overfladisk og naivt syn på verden.
Når du ikke kan mer om et tema enn du har lest i et par setninger på Instagram, er du ikke så informert som du framstiller det som på profilen din.
Hva gjør du når synspunktene dine blir utfordret, og kilden din er at noen delte det på TikTok?
Bekymringen min er at mange unge ikke tar del i debatter fordi de genuint bryr seg, men snarere for å virke moralsk overlegne på sosiale medier.
De bruker politiske saker til å trekke oppmerksomhet til seg selv. De synes det tar seg fint ut. At det er kult.
Dette gjelder selvfølgelig ikke alle. Det er heldigvis mange unge som både har en genuin interesse for og kunnskap om politikk, og som engasjerer seg fordi de har noe å si.
Men min påstand er at det er flere som bare deler denne typen innlegg fordi det har blitt trendy å bry seg.
Instagram-kontoer som tidligere besto av bilder av restaurantbesøk og toppturer, er nå også fylt med sosial rettferdighet og globale nyheter. Men til tross for engasjementet de viser bak skjermen, er det mange som ikke stiller opp i valglokalene.
Sosiale medier har gjort ungdom politisk dummere.
De kan være et godt verktøy til å finne ut hvor du står politisk, hvis du vet hvilke kilder du kan stole på. Problemet er at altfor mange henter all informasjon fra banale og lettvinte poster på apper som Snapchat og TikTok.
Det gir et syltynt grunnlag for å utvikle egne meninger.
Det er både trist og provoserende når ungdom tilsynelatende engasjerer seg for saker på sosiale medier, men ikke løfter en finger på andre arenaer.
La oss håpe at alle de som pynter seg med politikk også møter opp i valglokalene.
Les også:
