NRK Meny
Kronikk

Når støvskyen legger seg

Hvilken retning tar brasildemonstrasjonene nå? Det vet ikke en gang deltakerne.

Fra demonstrasjonene i Brasil

Hva blir utfallet av demonstrasjonene i Brasil? Gruppen som organiserte de første protestene har nå trukket seg tilbake, men andre mobiliseringer florerer.

Foto: Nelson Antoine / Ap

Over én million mennesker protesterte i gatene over hele Brasil på torsdag. Politikerne skjønner ingenting, initiativtakerne har trukket seg tilbake og parolene peker i et utall retninger. Hva skjer nå? Og hvilke følger får alt dette for presidentvalget i 2014?

Akkurat nå er det ingen som aner hvilken vei dette opprøret tar, heller ikke deltakerne. Parolene omfatter alle typer sosiale, politiske og økonomiske problemer som dagens Brasil strever med. Slaget om bussbillettene er vunnet. I São Paulo og en rekke andre storbyer er billettprisen satt ned. De siste dagene har demonstrantene vært mest opptatt av bedre helse og utdanning, et lovforslag som vil begrense mandatet til landets ombudsmann og utbredt korrupsjon blant landets politikere.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Hvor mange skoler for én stadion?

Pengesløseriet i forbindelse med neste års fotball-VM setter det hele på spissen. Over 20 milliarder offentlige kroner brukes bare på fotballstadioner. «Hvor mange skoler kunne ikke blitt bygd for bare én av disse stadionene?» sukket en god venn av meg på Facebook.

Akkurat nå er det ingen som aner hvilken vei dette opprøret tar, heller ikke deltakerne.

Torkjell Leira

Sosiale medier har vært kjernen i mobiliseringene. Samtidig har protestene effektivt avdekket Facebook-demokratiets svakheter. Styrken er selvfølgelig at det ved hjelp av sosiale medier er mulig å mobilisere millioner av mennesker nesten over natta. Svakheten ved slike mobiliseringer er at det sjelden finnes strategier for veien videre. Demonstrasjonene i Brasil er et godt eksempel. De er ikke forankret i noen organisasjon, bevegelse eller politisk parti. Det finnes ingen forent ledelse. Derfor er det heller ikke mulig for politikere som ønsker det å snakke med genuine representanter eller ledere for demonstrasjonene, for de finnes ikke. En felles liste med krav er det umulig å få fram.

Dette er en kjerneutfordring ved demokrati 2.0.

Folk vil ha mer sosialpolitikk

Det likevel mulig å se noen tendenser i Brasil allerede nå.

Ifølge sosiologiprofessor André Singer, som blant annet har vært pressetalsmann for tidligere president Lulas regjering, kan man se en felles retning i de heterogene demonstrasjonene: Folk vil ha mer investering i sosialpolitikk.

Singers observasjon er i tråd med parolene over hele landet. De resonnerer bedre med tradisjonell venstrepolitikk enn tradisjonell høyrepolitikk. Og ser vi på hvem som demonstrerer, er flertallet venstresidens tradisjonelle kjernevelgere: studenter, offentlig ansatte og de intellektuelle i de store byene.

LES OGSÅ: Demonstrasjonene i Brasil angår oss alle. Ikke bare fotballelskere

Opposisjonen har blitt eliten

Likevel ble venstresidens forsøk på å assosiere seg med protestene i São Paulo møtt med spott og aggresjon. Natta før demonstrasjonen inviterte ordfører Fernando Haddad fra regjeringspartiet PT sine støttespillere til å møte opp i rødt for å lage en «rød bølge» i demonstrasjonene. Invitasjonen kom på Facebook, men i kommentarfeltet ble han hudflettet av hundrevis av personer og kalt en skamløs opportunist. Da den røde bølgen kom til hoveddemonstrasjonen på torsdag ble den møtt med pipekonsert.

Ser vi på hvem som demonstrerer, er flertallet venstresidens tradisjonelle kjernevelgere: studenter, offentlig ansatte og de intellektuelle i de store byene.

Torkjell Leira

Her er vi inne ved regjeringspartiet PTs ubehagelige sannhet: For ti år siden ville de gått i første rekke i protestmarsjene. Nå har de sittet i regjering siden 2003, og er selv blitt den styrende eliten de har demonstrert mot i alle år.

Nytt parti kan tjene på uroen

I en slik situasjon skulle man tro at høyresiden ville gripe sjansen. Det har de ikke gjort, i hvert fall ikke så langt.

Den politiske høyresiden i Brasil skjønner nok enda mindre av hva som foregår enn venstresiden. De står langt unna protestantenes politiske krav og har så langt vært tilnærmet usynlige. Så selv om mange av demonstrantene nå utrykker bekymring for en konservativ overtakelse av protestene, er det lite sannsynlig at høyresiden tjener på det politisk.

Har støvskyen lagt seg? Ganske så talende for facebook-demokratiet er det ingen som vet det, en gang.

Torkjell Leira

Det er en tredje politisk kraft som kan komme til å tjene på demonstrasjonene. Det er det nye partiet Rede (nettverk) som frontes av tidligere miljøvernminister Marina Silva. Hun fikk overraskende 20% oppslutning ved presidentvalget i 2010. Det var et resultat av hennes sterke miljøfokus, men i enda større grad en følge av at mange verken ville stemme på Dilma Rouseff eller høyrekandidat José Serra. Det nye partiet har satset på sosiale media og ønsker å stå for en ny form for politikk. Så langt har Marina Silva holdt seg tilbaketrukket, men partiet har erklært seg som en del av protestbølgen.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Demonstrasjon i Oslo i dag

Har støvskyen lagt seg? Ganske så talende for facebook-demokratiet er det ingen som vet det, en gang. Bevegelsen for gratisbillett, de som organiserte de første demonstrasjonene i São Paulo for to uker siden, har nå trukket inn årene. De vil ikke invitere til nye protester i denne omgang. Andre mobiliseringer florerer på ulike sosiale medier, men ingen vet om de fører til noe.

I Oslo er det kalt inn til en støttemarkering foran Utenriksdepartementet i dag, lørdag. På Facebook-invitasjonen har snart 400 mennesker meldt sin ankomst. Kanskje kan den markeringen gi oss noen indikasjoner på hvilken vei protestene tar, og på hvordan demokrati 2.0 kan fungere.