«Bare politisk styring kan ivareta familienes ve og vel» sa Martin Kolberg under trontaledebatten i Stortinget fredag 5. oktober. Når vi ikke engang blir gitt den tiltro at vi best vet hvordan vår egen familie organiseres, hva skal vi da få bestemme?
Regjeringen ser ut til å mene at systemet vet bedre enn oss selv på det meste, også når mor bør være sammen med barnet, når far bør være sammen med barnet, og hvor lenge hver av dem skal være i permisjon med barnet.
Et ganske underlig syn på oss mennesker at de åpenbart tror at vi alle er så like at en løsning passer for alle. I bunn ligger det et autoritært menneskesyn som dagens individuelle og multikulturelle samfunn ikke lenger vil leve med.
Mammakvote og en pappakvote
Den tids gufs er heldigvis for lengst forbi. Heldigvis er ikke samfunnet vårt bygget opp av statlige A4-familier, men et mangfold av mennesker og dermed familier. Da må systemet tilpasse seg familiene, ikke omvendt.
- Les også:
Før hadde vi en foreldrepermisjon hvor deler av permisjonen var forbeholdt far. Nå har regjeringen innført en mammakvote og en pappakvote. Alle rykter tilsier at de på mandag, når statsbudsjettet legges frem, kommer med sin fjerde utvidelse av pappakvoten, fra 12 uker til 14 uker.
Med Høyre i regjering ville familien selv få velge hvordan familien mener den best organiserer seg i barnets første leveår. Få av oss vet så mye om andres liv at vi er kompetente til å organisere det for dem. De fleste av oss vet nok om våre egne liv til at vi kan klare dette på en god måte både for barnet og foreldrene.
Barna straffes
Om regjeringen mandag går inn for å utvide fars kvote til 14 uker, er det barna som straffes om far ikke er hjemme i 14 uker, da disse permisjonsukene da faller vekk. Det er en fortvilet situasjon for mange familier.
Om det ikke er utfordring nok å få barnehageplass når barnet har fylt ett år, er det ikke mulig før det har fylt et år. I disse tilfellene tvinges da mor til å ta ulønnet permisjon, noe som er tungt økonomisk for de fleste småbarnsfamilier.
I den pågående debatten om pappaperm, kan det virke som om det er likestillingshensynene som er det overordnede målet, ikke barnets beste. Da er det viktig å huske at foreldrepermisjonen verken ble vedtatt for far eller mor, men for barnet. I dag er det barnet som lider når familien ikke passer inn i regjeringens statlige A4-ideal.
