Hopp til innhold
Kronikk

Når propaganda blir fakta

Miljøbevegelsen har blitt voksen; mer pragmatisk og mindre propagandistisk. Så lenge det ikke handler om vindkraft.

Vindkraft i skottland

«At vindkraft ikke reduserer utslipp av CO2 har nå vært gjentatt så ofte at mange faktisk tror det», skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra en vindpark i Skottland.

Foto: Jeff J Mitchell / Reuters Creative

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Noen organisasjoner og grupper lever av utspill og slagord. Det ligger imidlertid en stor fare i dette, nemlig at man begynner å tro på sin egen propaganda. Da mister man grepet om hva som faktisk er sant, og hva som er en retorisk omskrivning av sannheten. Dette skjer ofte i organisasjoner med sterk internkultur.

Noen av disse organisasjonene hører dessverre med i miljøbevegelsen.

Miljøorganisasjonenes varslerrolle

Miljødebatten preges i dag av et helt annet ordskifte enn for 25–30 år siden. Retorikk og propaganda spiller ikke lenger noen viktig rolle. De fleste har forstått og akseptert at vi har skapt noen virkelig store problemer for oss selv, og at vi må løse dem.

Propaganda var lenge et av organisasjonenes vesentligste redskaper.

Kalle Hesstvedt

Men i mange år var miljøorganisasjonenes rolle først og fremst å være varsler på vegne av det naturlige miljøet, dyrelivet, det biologiske mangfoldet, urskogen, havet, atmosfæren. Mange av problemene har vært like usynlige og kompliserte som de har vært alvorlige. Derfor var propaganda lenge et av organisasjonenes vesentligste redskaper. De skjønte at for å vekke interesse må det appelleres til følelser.

Greenpeace er for eksempel kjent for sine synlige kampanjer mot hvalfangst og selfangst og prøvesprengninger i Stillehavet. I kampanjen om å stoppe ødeleggelsen av ozonlaget ble dramatiske bilder brukt, og retorikken begrenset seg ikke til enkle slagord som «Redd ozonlaget». De ble ledsaget av propaganda som at «Vi vil få kreft av å være ute i solen» og «Matproduksjonen vil bli ødelagt». Ikke sant – men effektivt.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Subtilt og kynisk

Siden denne tiden har miljøorganisasjonene blitt voksne. De har skjønt at retorikk må følges av handling. De har presset politikerne til handling, eller har jobbet med rapporter, informasjonsarbeid, lobbyvirksomhet og presentert løsninger for mer kompliserte problemer. Moderne miljøarbeid preges i dag mer av pragmatisk og løsningsorientert arbeid enn ensidig propaganda.

Dette er propaganda som skaper nye ‘sannheter’.

Kalle Hesstvedt

Likevel finnes det flere eksempler på hvordan propaganda fortsatt anvendes i dag, og det på en verbal måte som er langt mer subtil og kynisk enn 80 og 90-årenes slagord om å stoppe det ene eller andre. Dette er ikke propaganda som har til hensikt å mane til endring, handling eller motivere til et ønske om mer informasjon og fakta. Dette er propaganda som skaper nye «sannheter». Her syndes det fortsatt.

Sosiale medier, Facebook spesielt, spiller en viktig rolle. Her tas det ikke alltid fanger. Fakta og meninger, myter, rykter og misforståelser blandes og brukes ofte om hverandre, kopieres og gjentas.

Propaganda mot vindkraft

Flere av disse «faktaene» med tvilsom opprinnelse finner vi igjen i debatten om vindkraft. «Mennesker kan dø av vindkraft-støy», «Vindkraft reduserer ikke CO2» , «Vindkraft fører til søvnløshet», «Vindkraft fører til en rasering av uerstattelig natur for all framtid».

At vindkraft har noen negative sider er noe alle forstår. Det må bygges veier, og noen fugl vil fly inn i rotorene og dø. Men i motsetning til for eksempel vannkraft er vindkraft et reversibelt inngrep. Det som vil bli stående igjen er veier omtrent på størrelse med skogsbilveier. Å si at vindkraft raserer uerstattelig natur for all framtid er derfor så langt fra fakta at det må karakteriseres som ren propaganda.

At mennesker kan dø av støy fra vindkraft burde falle på egen urimelighet.

Kalle Hesstvedt

At vindkraft ikke reduserer utslipp av CO2 har nå vært gjentatt så ofte at mange faktisk tror det. Men det blir ikke riktigere av den grunn. For hver kWh ny vindkraft som lages stenges en kWh ned et annet sted. Dette vil være balansekraft, og i de fleste land i Europa er dette fossilt. Som kjent utveksler Norge kraft med Europa så vindkraft i Norge reduserer utslipp av CO2 i Europa. NVE opererer med rundt 580 g CO2 pr. kWh. Dette er ukontroversielt.

At mennesker kan dø av støy fra vindkraft burde falle på egen urimelighet.

Ingen tid å miste

En viss usaklighet vil alltid prege enhver offentlig debatt, og det er greit. Det som ikke er greit er når slike debatter preges av denne type usaklighet og uriktige fakta, spesielt fra dem som vet bedre. Vi bør kunne vente oss saklighet fra representanter for miljøorganisasjoner eller politiske partier som er opptatt av miljø- og klimaspørsmål og tiltak for å redusere drivhuseffekten. I en slik debatt og et så viktig arbeid har ikke propaganda og udokumenterte påstander noen plass.

For som lederen i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, sa det retorisk ved fremleggelsen av den siste rapporten fra FNs klimapanel: «Regjeringen må nå komme med konkrete tiltak for å kutte utslippene. Vi har ingen tid å miste».

Så sant som det er sagt. Det er derfor både uforståelig og frustrerende at Naturvernforbundet faktisk ikke har gått inn for noen vindkraftprosjekter siden 2005. For de har rett: har ingen tid å miste.