NRK Meny
Kronikk

Når mamma går på møter ...

Jeg har et håp om at min datter på to år vil vokse opp i et samfunn hvor det ikke problematiseres at mor går på møter.

Margret Hagerup, stortingsrepresentant H

Jeg hadde med barna på den høytidelige åpningen av Stortinget slik at de kunne se hvor jeg kommer til å tilbringe mye tid fremover, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Privat

Ei heller skal hun møte holdninger om at menn er tøffelhelter bare fordi kvinnen ønsker seg en karriere i yrkeslivet.

Jeg undrer meg over den manglende bevisstheten rundt dette temaet, og hvor lett man kan bli offer for «sleivete» kommentarer. Den som kalte min mann en tøffelhelt, da jeg stilte som stortingskandidat, ønsker kanskje at landet skal styres kun av menn og barnløse kvinner?

Sannsynligvis ikke, men slike kommentarer fører ofte til at færre kvinner ønsker å gå inn i politikken.

Holdninger og språk utfordrer demokratiet

Da får vi en verden som styres av middelaldrende menn. I vårt samfunn er den lave kvinneandelen, etter min mening, en utfordring for demokratiet. Det er derfor det er så viktig at flere engasjerer seg politisk, slik oppnår vi et viktig mangfold blant politikerne.

Vi må slutte å snakke ned andres valg.

«Mamma, du er alltid på møter», sa plutselig sønnen min på åtte år.

Jeg valgte selvfølgelig å la denne kommentaren fare, men den lå lenge og kvernet i underbevisstheten min. Det viste seg etter noen dager at han hadde plukket opp dette fra flere hold, særlig fra den kvinnelige delen av familien.

Jeg innså i det øyeblikket at jeg var fange av mitt kjønn, og at jeg ikke kunne vinne.

I yrkeslivet er det en forventning om tilgjengelighet, og det samme gjelder som folkevalgt. Hva gjør man da med alle hattene? Det å være både mamma, kone, søster, datter, arbeidstaker, folkevalgt, venninne og kvinne medfører nærmest uunngåelig mye kjeft både når jeg går på møter og selvfølgelig også når jeg lar være å gå.

Valget er mitt

Jeg velger å stå i det – men ikke uten å si klart i fra. For vi må slutte å snakke ned andres valg. De færreste vet hvordan den enkelte familie har det, selv om det er enkelt å kommentere fra utsiden.

Det er vel ingen hemmelighet at menn av og til får i overkant mye skryt når de tar sin del av ansvaret på hjemmebane.

I dagens samfunn reagerer de færreste på at en mann har vært mye ute på reise, det anses nærmest som «normalt». Når det gjelder kvinnen derimot, er det ofte litt annerledes.

Det er vel ingen hemmelighet at menn av og til får i overkant mye skryt når de tar sin del av ansvaret på hjemmebane. Er dette så en forferdelig belastning for familielivet? Nei, det er ikke en belastning, men det kan være en påkjenning å måtte forholde seg til kritikk basert på antagelser fra dem som står på utsiden.

I fritiden er jeg mye sammen med familien, og vi gjør det som folk flest gjør. Vi prøver å ha felles måltider, selv om vi ikke alltid lykkes. Vi går på turer, spiller brettspill og ser gode filmer fra sofaen.

Lekser og fotballtreninger går hånd i hånd med turneringer og nye pokaler. Livet består rett og slett også av uendelig mange timer med husvask, klesvask, matlaging, bleieskift og rydding. Vi foreldre føler oss ofte som hamstere i hjulet. The Neverending Story. Veien vi valgte for livet vårt, storfamilien.

Et travelt liv, men ingen av oss ville vært det foruten.

Hold ut, stå på

Det har vært ekstra mange møter i det siste. Jeg kunne påstått at det er forbigående, men jeg vet jo at det ville vært en løgn. Det var derfor jeg måtte ha en prat med eldstemann hvor jeg prøvde å forklare ham hvorfor mamma går på møter.

Disse pratene har vi hatt flere av de siste månedene, og eldstemann har vært en aktiv medhjelper gjennom valgkampen. Det er viktig at ungene får ta del i den hverdagen som nå venter meg, og at de får et inntrykk av hva den nye hverdagen vil bringe.

Den som kalte min mann en tøffelhelt, da jeg stilte som stortingskandidat, ønsker kanskje at landet skal styres kun av menn og barnløse kvinner?

Forrige helg hadde jeg besøk i min nye stortingsleilighet i Oslo av de to eldste guttene på sju og åtte år og faren. De fikk være med på den høytidelige åpningen av Stortinget og se hvor jeg kommer til å tilbringe mye tid fremover.

Vi fant også veien til Tøyenbadet og koste oss på en rekke lekeplasser som ligger i nærområdet. For meg er det viktig å verdsette den tiden vi har sammen, kvalitet foran kvantitet.

Vi koser oss så ofte som mulig, og legger planer for alt vi skal gjøre i neste «friminutt». I de neste fire årene vil disse friminuttene være forbeholdt helgene. Det blir noe jeg kommer til å se frem til.

Budskapet fra meg til alle dere i lignende situasjoner er å holde ut og stå på for det dere tror på. Ikke bry dere så mye om hva andre sier. Dere vet jo selv hvor viktig det også er å tilbringe tid med familien.

De er den viktigste heiagjengen du har!

Følg debatten også på: NRK Debatt på Facebook og Twitter