Jeg er lesbisk og tilhører den «skeive» flokken. Båndene i de etablerte LHBT(+)-organisasjonene (lesbisk, homofil, bifil og transpersoner) i Norge er tette, og rammene for hva man får mene er strenge. Oppleves du som lojal overfor flokken, blir du belønnet.
Uttrykker du deg seg kritisk, blir du straffet. Sammen er vi sterke, du er enten oss med eller mot oss, er mottoet. På den måten eliminerer de skeive organisasjonene debatter de ikke ønsker belyst fra andre perspektiver enn sitt eget.
En mening gir stempel
I det siste har jeg skrevet om problematikk knyttet til den nye loven om juridisk kjønn. Her har jeg gitt uttrykk for mine meninger om blant annet definisjon av kjønn. Jeg mener blant annet at har du penis, så er du ikke kvinne. Ifølge ganske mange i de skeive organisasjonene er jeg, fordi jeg har en annen definisjon av kjønn enn transbevegelsen – en hatefull og fordomsfull transfob (transfob er betegnelse på hat eller diskriminering ovenfor transpersoner).
Og har du fått stempelet transfob er du fritt vilt i det skeive miljøet. Da kan det følge svertekampanjer, no-plattforming og buing når du snakker. No-platforming har som mål å kneble meningsmotstandere ved å hindre de en plattform å ytre seg på. Å invadere arrangementer, bråke, bue ut og skape uro så arrangementet blir umulige å gjennomføre er vanlig fremgangsmåte.
Britisk journalist og kvinnekampaktivist Julie Bindel er nok den kvinnen som de homofile organisasjonenes no-platformingen har gått verst utover. Da Bindel var invitert av SV til å snakke om prostitusjon på SVs kvinnekonferanse i januar klarte homoutvalgene i Rødt og SV å skremme SV til å avbestille Bindel.
Lav toleranse
Min erfaring er at skeive organisasjoner i Norge har lav toleranse for reelle uenigheter om saker som angår LGBT(+)-befolkningen. Flere har erfart at skeive organisasjoner gjennom sine ansatte, medlemmer og sympatisører støtter opp om svertekampanjer mot meningsmotstandere.
Spør Alexander Kaltham Lie, som var den første åpne homofile muslimen i Norge, og som skriver om sine erfaringer med skeive organisasjoner på bloggen Muslim i Norge. Eller Sara Hamid Rasmussen, som når hun utfordret Islamsk Råd, ble angrepet som person og stemples urettmessig som religionshater av sin egen skeive organisasjon.
Spør Birgitte Dambo som ble anmeldt for trakassering fordi hun stilte spørsmål ved at en transkvinne med penis var i damegarderoben. De forhold Dambo er anmeldt for er ikke straffbare etter straffeloven, men fortsatt beskyldes hun for trakassering. Mediene har belyst transpersonens standpunkt, men har ikke tatt kontakt med Dambo for å høre hennes versjon. I ettertid har Dambo blitt uthengt av transmiljøet i sosiale medier med fullt navn og fødselsnummer på dokumenter som er unntatt offentligheten.
Spesielt kvinner er utsatt, for de skeive organisasjonene angriper lesbiske kvinner langt oftere og styggere enn homofile menn, med mindre du som homofil mann er kritisk til islam da. Islamkritikere får gjennomgå, uansett kjønn.
Spør også kunstprosjektet Hungry Hearts, som jeg er leder for og som ikke har noe med transdebatten å gjøre. Vi frykter nå for færre oppdrag fordi enkelte i miljøet har begynt å stemple oss som transfobe.
Straff
At folk er rasende uenig og ytrer dette, gjerne i friske tekster, er helt i orden. Men når den skeive flokken blir en mobb, går det på bekostning av ytringsfriheten. Hvem orker å utsette seg for å miste jobben eller bli buet ut?
Jeg kan gjøre pent lite med skadeomfanget omkring min person, men jeg kan løfte de skeive organisasjonenes hetsing, no-plattforming og stigmatisering av enkeltpersoner og foretak knyttet til enkeltpersoner ut i lyset.
Får ikke de skeive organisasjonene millioner av kroner fra stat, fylke og kommune for å forebygge og motvirke mobbing og stigmatisering? Hva om de faktisk bidrar til mobbing, stigmatisering og hets av enkeltpersoner som gir uttrykk for «politisk ukorrekte» meninger? Hva om de innskrenker ytringsrommet og skremmer folk fra å si sin mening?
Fryktkultur
Og bare så det er sagt: frykten for å bli utsatt for den skeive mobben er det mange som kjenner på. Alt fra organisasjoner innenfor kvinnebevegelsen, redaktører i dagspressen og ikke minst politikere. Vil vi ha det sånn?
Jeg er opptatt av at flere skal tørre å uttrykke seg og bruke ytringsfriheten uten å risikere tap av anseelse, inntekt eller få innskrenket sine jobbmuligheter. Gjør porten vid og døren bred, ikke bare for forskjellige folk, men også for forskjellige meninger.
