Du hadde sett for deg tre uker med familieidyll og kvalitetstid med dine nærmeste. Fellesferien er i gang, men drømmen knuses allerede før dere er på flyplassen. Minstemann (2) er illsint fordi far i all hast har delt brødskiva feil. Mor er i en heftig debatt med Caroline (5) som har bestemt seg for å reise til Spania i kun badedrakt.
Når dere omsider kommer inn i bilen, kaster minstemann opp. Tempoet må opp for å rekke flyet. Så begynner anklagene om hvem som har mest skyld i at dere har fått dårlig tid. Krangelen er i gang. Det føles som om skilsmissen venter like rundt hjørnet etter ferien.
Mange av oss går ferien i møte med en forventning om at sommerferien vil bidra til mindre stress og krangling. Men når de trygge hverdagsrutinene brytes, er ikke det alltid positivt. Flere av oss skal ikke bare ha ferie med egen kjernefamilie, men med dine, mine og våre barn. Det kan kreve mer samarbeid med ekser.
For mange utfordrer ferien foreldrerollen, uansett familiesammensetning. For følelsene våre tar aldri sommerferie.
Som psykolog og fagspesialist i foreldrestøtte opplever jeg at mange foreldre brenner inne med spørsmål før ferien setter inn.
Her er noen myter om ferie og familieliv som vi like godt kan ta et oppgjør med, først som sist.
Myte 1. Det er farlig å krangle
Like før ferien oppsøkte foreldrene til Linnea (4) meg. Linnea er en bestemt jente og foreldrene føler seg usikre. De har kommet inn i et mønster der de krangler stadig mer, både med hverandre og med Linnea. Foreldrene hennes har dårlig samvittighet, og de er usikre på hvordan sommerferien kommer til å bli. Linneas far forteller:
«Jeg blir så innmari sint når Linnea ikke hører etter, også får jeg dårlig samvittighet når jeg blir utålmodig og roper til henne ... kan hun ta skade av det?»
Jeg får ofte spørsmål av foreldre om handlinger de gjør kan skade barnet senere i livet. Mange foreldre, som Linneas foreldre, har helt urealistiske krav og forventninger til hva de skal mestre i foreldrerollen.
Noen foreldre tror at de ikke kan bli sinte, eller at de skal fjerne vanskelige følelser hos barnet. Disse foreldrene ville få det bedre med seg selv dersom de klarer å akseptere at feil gjøres hver eneste dag. Også i ferien.
Du er en god nok mamma og pappa likevel.
Myte 2. Barn tåler ikke sinne
Det å bli sint er noe som de fleste av oss synes er vanskelig. Spesielt vanskelig er det å bli sint på sitt eget barn. Da kommer den dårlige samvittigheten snikende. Sinne er en følelse de fleste av oss prøver å unngå.
Men sinne er også den viktigste følelsen for å beskytte oss når noen tråkker over grensene våre. Vi vil oppleve at vårt eget barn tråkker over grensene.
Det kan resultere i at vi selv blir grenseløse, og tar noen uheldige grep. Som at vi roper eller kjefter på barnet, kommer med trusler om å ta bort lørdagsgodtet, eller droppe turen til Legoland.
Det er aldri et spørsmål om å bli sint, men når du blir sint, selv om det er ferie og sommer. Det kan være nyttig å akseptere.
Alle følelser er lov å føle, men ikke alle handlinger er bra å gjøre.
Barnet tåler at vi har følelser og blir sinte. Det som er viktig, er å opprette kontakten igjen med barnet, når vi har roet oss ned.
Fra tilknytningspsykologien vet vi at barnet ikke tåler konflikter som det ikke snakkes om eller at kontakten med den voksne blir fraværende. Når du som voksen blir sint, er det viktig at barnet ikke blir gående og lure på hva som skjedde.
Når barn ikke forstår hva som gjorde deg sint, lager de forestillinger som kan være verre en virkeligheten. Derfor er det viktig å si: «Nå ble mamma/pappa sint. Jeg ble sint fordi du løp ut i veien. Det er farlig. Da ble jeg redd og ropte til deg».
Forklar så enkelt du kan. Helst noen få ord i hver setning.
Myte 3. Det er farlig å kjenne på skam
Det er normalt å kjenne på skam og dårlig samvittighet i situasjoner der man opplever seg maktesløs og har gjort noe uheldig som man angrer på.
Som å bli sint og kjefte på barnet.
Fra sosialpsykologien vet vi at det å føle dårlig samvittighet og skam betyr at vi opplever at vi har gjort noe upassende eller urett mot andre i flokken.
Det er faktisk bra at vi kjenner på skam. Vi trenger skam og dårlig samvittighet for å navigere i det sosiale landskapet.
Men alt med måte.
Myte 4. Barnet tar skade hvis du ikke forstår
Du vet ikke alltid hva barnet ditt trenger.
Uansett barnets alder, vil vi bomme, tidvis ganske ofte, på hva som egentlig er barnets behov der og da. Barnet er et eget individ med egne følelser og behov adskilt fra oss. Vi kan derfor ikke alltid vite hva som riktig å gjøre.
Barnet tar ikke skade av at vi bommer på behovet. Det er bra at vi ikke alltid treffer. For da får vi muligheten til å utforske og justere oss bedre til barnet vårt.
I tillegg får barnet trent på å si ifra og bli kjent med egne behov. Det er lettere for barn å sette grenser i voksenlivet når de har hatt en trygg forelder å øve med.
Det kan være fint å bruke ferien, når vi har bedre tid, som en mulighet til å utforske når barnet er lei seg eller sint for noe du ikke forstår.
Kanskje du vil lære noe mer om barnet ditt, som du ikke har lagt merke til før i en travel hverdag.
Myte 5. Du kan ikke prioritere deg selv
Det kan være vanskelig å prioritere egne behov når barna vil noe annet. Mange foreldre får dårlig samvittighet når de prioriterer trening eller å reise bort. De er redde for at det ikke er bra for barnet. Husk at barnet alltid vil ønske at du er hjemme fremfor å reise bort og ut. Men barnet tar ikke skade av at du prioriterer en treningsøkt, noe sosialt etter jobb eller en helgetur.
Det er kanskje ikke så behagelig, men barna tåler at du prioriterer dine behov. Som oftest har de flere omsorgspersoner de kan være sammen med.
Det er viktig å skille mellom ønskene barnet har for å være nær deg, som det ofte har, og når det handler om reelle behov. Det kan være når barna blir syke eller at du har jobbet og vært utilgjengelig en periode.
Dessuten kan det være sunt å kunne prioritere egne behov. Det kan også pleie kjæresteforholdet, i en ellers hektisk småbarnsperiode.
Myte 6. Du er ikke en god nok forelder
Mange foreldre bekymrer seg og kjenner på vanskelige følelser knyttet til barneoppdragelsen. Min erfaring er at de fleste av disse foreldrene er mer enn gode nok foreldre som de er.
Dersom følelsene skulle bli overveldende, så ta heller kontakt med noen som kan gi deg kvalifiserte råd og tilpasset veiledning fremfor å søke deg frem til svar på nettet.
Du kan få veiledning gratis på familievernkontoret eller i kommunen. Det er mulig å ta kontakt også om sommeren. I tillegg til veiledning, vil du få vite alt det du allerede gjør som er bra.
For du gjør nemlig mye bra hver dag, selv om du kjenner på normale, vanskelige følelser.
Og det synes jeg du skal vite.
