Kronikk

Når debatten stilner, taper demokratiet

Hvis hatytringer, hets og trusler er konsekvensen av å mene noe, kan samfunnet vårt miste viktige stemmer. Kampen for et bedre debattklima begynner med oss selv.

Erna Solberg

«Måten vi uttrykker oss på nett og i kommentarfelt, hvordan vi snakker til hverandre, og ikke minst hva vi sier i det offentlige rom. Summen av dette setter standarden for debattklimaet», skriver statsminister Erna Solberg.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Jeg har tenkt at det har vært litt for tøft, noen ganger. Men det jeg synes er mer leit å tenke på, er at om jeg hadde visst hvordan det kom til å bli, så tror jeg ikke at jeg hadde turt å stille til valg i det hele tatt.

Dette er ordene til Oslo-byråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG). Hun er en av mange politikere som nesten daglig utsettes for trusler og grov netthets.

Slike historier er det dessverre altfor mange av. I en ny undersøkelse gjennomført av kommunesektorens organisasjon, KS, svarer én av fire lokalpolitikere at de har opplevd trusler eller hatefulle ytringer. Så mange som halvparten av dem sier at de har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette.

Det synes jeg er både trist og alvorlig.

Hvis lønnen blir hets og utskjelling, er det lett for både den enkelte politiker og familien deres å tenke at dette orker vi ikke mer.

Når hets og utskjelling blir takken

Til høsten er det lokalvalg. De fleste lokalpolitikere i bygd og by er ikke så privilegerte som Lan Marie eller meg som får være lønnede heltidspolitikere.

De fleste har helt vanlige jobber og familieliv som krever sitt. De får litt møtekompensasjon, men stort sett ikke mer enn det.

Likevel legger de fleste lokalpolitikerne jeg kjenner ned timevis med arbeid for at deres lokalsamfunn skal bli bedre, for at barn skal få en god skole og oppvekst, eldre en tryggere eldreomsorg og for at kommunen deres skal bli mer attraktiv for nye arbeidsplasser. De gjør det nesten uten betaling. Hvis lønnen blir hets og utskjelling, er det lett for både den enkelte og familien deres å tenke at dette orker vi ikke mer.

Egentlig burde vi alle være takknemlig for de mange som står på som lokalpolitikere. De som på fritiden sin må fatte vanskelige valg og beslutninger på vegne av lokalsamfunnet sitt. Det er tross alt de som holder lokaldemokrati levende og gjør samfunnet vårt bedre.

Hvis for mange av oss avstår fra å argumentere for det vi står for, fordi vi frykter konsekvensene, da har demokratiet tapt.

Økt innsats mot hatefulle ytringer

Vi skal ikke, og kan ikke akseptere at engasjement og meninger stilner av frykt for trusler, sjikane eller hatefulle ytringer. Hvis for mange av oss avstår fra å argumentere for det vi står for, fordi vi frykter konsekvensene, da har demokratiet tapt.

Denne regjeringen har økt innsatsen gjennom vår strategi mot hatefulle ytringer. Høsten 2016 lanserte vi en strategi mot hatefulle ytringer, som gjelder frem til 2020. Målet med strategien er å bidra til en god offentlig debatt, og å forebygge og motvirke hatefulle ytringer. Vi vil blant annet:

  • At alle skal kunne delta i den offentlige debatten og bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for hatefulle ytringer.
  • Inkludere arbeidet mot hatefulle ytringer i det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet og i skole og utdanning.
  • Legge til rette for at hatefulle ytringer, i større grad enn i dag avdekkes, etterforskes og fremmes for domstolene eller annen relevant instans.

Strategien og disse punktene er et viktig utgangspunkt i arbeidet for at alle skal kunne delta i den offentlige debatten og for at alle skal bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for hatefulle ytringer.

Hvis hatytringer, hets og trusler er konsekvensen av å mene noe, blir debatten fattigere og samfunnet vårt kan miste viktige stemmer.

Vi må gå i oss selv

Men den viktigste innsatsen ligger kanskje i oss selv. Den du og jeg forvalter. Måten vi uttrykker oss på nett og i kommentarfelt, hvordan vi snakker til hverandre, og ikke minst hva vi sier i det offentlige rom. Summen av dette setter fort standarden for debattklimaet og for opplevelsen av debatten for andre mennesker.

Rundt om i landet vårt forbereder svært mange lokalpolitikere seg nå på valgkamp. Å ha sterke meninger er bra. Det å få lov til å si, skrive og mene akkurat hva man vil er ikke bare en grunnleggende menneskerett, er en viktig forutsetning for demokratiet vårt. Jeg ønsker at så mange som mulig skal engasjere seg, at de har sterke og tydelige meninger i den offentlige debatten. Men mitt ønske er at det skal foregå på en ordentlig og respektabel måte.

Hvis hatytringer, hets og trusler er konsekvensen av å mene noe, blir debatten fattigere. Samfunnet vårt kan miste viktige stemmer.

Ingen skal måtte tåle hat, trusler eller sjikane.

Vi kan alle gjøre en forskjell

Ytringsfriheten er en bærebjelke i det norske demokratiet og man må tåle en skarpt formulert debatt. Særlig gjelder det oss som har valgt et liv i offentligheten. Likevel skal ingen måtte tåle hat, trusler eller sjikane.

Eksemplet med Lan Marie Berg er ikke unikt. Ordføreren i Søgne, Astrid Margrethe Hilde, har bestemt seg for å slutte med politikk etter å ha opplevd hets og sjikane. Bystyrerepresentant Annamaria Gutierrez fra Stavanger Venstre har fortalt om ukentlige hatmeldinger, og at hun derfor aldri uttaler seg om innvandring. I Oslo er en mann dømt for trusler mot bystyremedlem Aina Stenersen.

I kampen for et bedre debattklima kan vi alle gjøre en forskjell.

Dette er lokalpolitikere vi trenger, uansett politisk farge. La oss bli enig om å føre den politiske debatten uten sjikane, hat og trusler, og støtte de som blir utsatt for det. For i kampen for et bedre debattklima kan vi alle gjøre en forskjell.