Det er vanskelig for mange der ute å svelge at brusdrikkende tenåringer i mørke rom med skjerm og headset, driver med sport.
I en engelskordbok defineres bruken av ordet «sport» særlig av to kriterier: det skal være et spill, en aktivitet eller en konkurranse, og det skal innebære fysisk anstrengelse. Det stemmer nok overens med hvordan mange oppfatter sport, og det er langt lettere å akseptere at poden er ute på fotballbanen, eller på ski, enn at det å spille dataspill kan betegnes som å drive på med en type idrett.
Dataspillets utvikling
96 prosent av gutter og 76 prosent av jenter i alderen ni til 16 år spiller dataspill her til lands. Selv om interessen er utbredt, så ligger det langt inne for mange å akseptere at dataspill kan være en sunn og givende hobby, iallfall ikke en potensiell sportsgren. Kan det å hive i seg litervis med cola og potetgull foran skjermen, sammenlignes med en spreking som løper til melkesyra slår inn på gressmatta?
Ovennevnte er i hvert fall en stereotypi og en måte å se på typiske dataspillere på. Spill har i en tradisjonell forståelse kanskje i all hovedsak handlet om tidsfordriv og underholdning. Med det var før, og spill har utviklet seg siden Mario og Pacmans glansdager.
For noen er dataspill mer enn underholdning, og kaller sysselen sin for «e-sport». Disse betegner seg selv som utøvere på lik linje med en hvilken som helst annen atlet som driver fysisk idrett.
Strategisk tenking
La oss se nærmere på dette med fysisk aktivitet. Sjakk er nok enklere å akseptere som en type sport for folk flest. Det samme kan sies om biljard og dart. Selv om sjakk er stillesittende og med minimal, synlig, fysisk aktivitet, er sjakk allikevel anerkjent av Den internasjonale olympiske komité.
Kritikerne kan påpeke at sjakk, i motsetning til dataspill, er et historisk og strategisk spill der man bruker hjernen. Vel, e-sport innebærer også nettbaserte strategispill og skytespill. I begge disse må man planlegge, legge opp taktikk og strategier, lese motstanderens bevegelser og reagere deretter, samt mye mer av tankevirksomhet.
Både i konkurransebaserte dataspill og i sjakk, kan blodet pumpe, pulsen og pusten gå opp, og stress og nerver få ben å gå på i de mest intense øyeblikkene.
En dyktig e-sportsutøver må også være i god fysisk form for å klare ovennevnte fysiologi. Myten om at disse utøverne bor i et hav av sukker og fettholdig mat faller på seg selv. E-sportsutøvere trenger hjernen i toppform for å gjøre det godt i konkurranser, i hvert fall de som er på toppnivå.
Trenger anerkjennelse
Og så har man elementet med regler, konkurranse og samarbeid. E-sport handler om å utmerke seg og å kunne vinne, ofte som et lag. Det krever talent og timer med målfokusert øving. Det er ikke sånn at «alle» kan plukke opp et dataspill og bli ekspert over natta. Det er like usannsynlig som at noen plukker opp en fotball og når opp til nivået til Messi i neste øyeblikk.
Så må vi også være klar over utfordringene som følger med, som med alle andre typer aktiviteter og interesser barna holder på med. Ikke alle unge skal bli e-sportsutøvere, men noen kan ha dette som målsetting. Og for mange andre, er dataspill meningsfull fritidssyssel. Barn og unge trenger vår oppfølging som gode støttespillere, og kanskje mest av alt, vår anerkjennelse av det de selv brenner for.
E-sport brer seg innover TV-skjermer her til lands, og med millioner av følgere på nett på verdensbasis. Fenomenet har til og med blitt egne studielinjer på videregående- og folkehøgskoler.
Så er det kanskje på tide å legge fordommene til side og innse at dataspill også kan være en type sport.
Følg NRK Debatt på og
