Du så den kanskje da den gikk som en farsott på Facebook i august i fjor: En annonse fordekt som en nyhetssak fra Dagbladet som forteller at Dagsrevyen-anker Ingunn Solheim har sluttet i NRK for å selge en antirynkekrem. «Først måtte jeg le fordi teksten og bildebruken er så ko-ko, men så begynte jeg å lure på om noen faktisk ville bli lurt til å tro at det er sant,» sa Solheim selv da NRK.no til slutt måtte gå ut for å avkrefte saken.
Avsenderen av annonsen var en lyssky selger i Slovakia, og valget av målgruppe – godt voksne kvinner – var ikke tilfeldig. Ikke bare har disse høyest sannsynlighet for å kjøpe rynkekrem: Internasjonal forskning og en ny norsk undersøkelse viser nemlig at eldre er aller minst kritiske til hva de tror på og deler i sosiale medier.
Eldre deler mer ukritisk
Mens nesten ni av ti unge sjekker kilden før de deler en nyhetssak, gjør seks av ti over 60 år det samme. Dette kom frem av undersøkelsen Opinion har gjort på oppdrag for Store norske leksikon. Mer enn 1000 nordmenn ble spurt i et representativ utvalg om de sjekker hvilket nettsted de er på før de velger å stole på eller dele opplysningene som står der.
Én av fire over 60 gjør faktisk ingenting for å sjekke troverdigheten til en artikkel i sosiale medier før de deler den videre. I tillegg er de eldre dårligere enn de yngste til å korrigere venner som deler falsk informasjon i sosiale medier.
Dette bekrefter funnene fra en amerikansk studie publisert i tidsskriftet Science Advances i januar 2019. Der kom det frem at eldre amerikanere (65+) deler artikler fra nettsteder kjent for å produsere falske nyheter oftere enn yngre nettbrukere. Alder har faktisk en sterkere sammenheng med spredning av falske nyheter enn både kjønn, utdanning, inntekt og etnisitet, ifølge forfatterne.
Hvorfor er det slik?
En del av forklaringen kan være at eldre har vokst opp med redaktørstyrte og kvalitetssikrede medier og dermed stoler mer intuitivt på nyhetssakene de leser. Denne intuisjonen kommer til kort på internett, der det er mulig for alle å lage «nyhetssaker» og manipulere informasjon. De yngre har vokst opp med internett og digitalt anarki. I tillegg har de lært om kildekritikk og nettvett på skolen.
Politisk interesse kan være en annen årsak. Folk som har sterk politisk interesse har en større tilbøyelighet til å dele informasjon i sosiale medie enn dem som har svakere politisk interesse. En annen viktig årsak er at det er mye mer vanlig blant eldre enn yngre å dele lenker i nyhetsstrømmen i sosiale medier. Ungdom foretrekker å dele informasjon i lukkede apper som Whatsapp og Snapchat.
Sluker det de får servert
I 2018 lanserte Medietilsynet, Utdanningsdirektoratet og Faktisk.no et undervisningsopplegg om falske nyheter for skolene kalt «Du bestemmer». Men kanskje et kurs i kildekritikk heller burde rette seg til de eldre?
Spørsmål som dette må stilles: Hvem er opphavet til informasjonen? Er kilden til å stole på? Er informasjonen nøyaktig eller har den en tendens? Er bildet troverdig eller er det tatt ut av kontekst? Samtidig handler digital kildekritikk også om å forstå hvordan algoritmer fungerer, blant annet i Facebooks nyhetsstrøm eller Googles søkeresultat. Dårlig kildekritikk kan nemlig ha skremmende konsekvenser. De eldre sluker det de får servert, særlig når det kommer fra Google.
Søkemotoren har fått enorm makt over hva vi leser på nett. De øverste treffene er de viktigste, og svært få blar forbi den første siden. Derfor er det urovekkende at halvparten av dem over 60 «i stor eller svært stor grad stoler på faktaopplysninger de finner i søkeresultater fra Google», når mellom 25 og 35 prosent av dem mellom 19 og 39 år gjør det samme. Eldre har mindre bevissthet rundt hvilke nettsteder de besøker, og kan godt finne på å si at «jeg leste det på Google».
Kort vei til konspirasjonsteorier
Googles søkeresultat er algoritmebasert. Algoritmene sorterer, velger og diskriminerer mellom ulike typer innhold og informasjon. Det gir levedyktighet til innhold som engasjerer brukerne mest, ikke nødvendigvis det som er mest faktabasert. Ett eksempel viser tydelig hvorfor vi må være kritiske til det Google serverer oss.
Når vi googler «kulturmarxisme», begrepet som 22. juli-terroristen brukte for å rettferdiggjøre sitt massedrap i 2011, kommer disse fire nettstedene blant de åtte øverste treffene: Frihetskamp.net, Metapedia, Vigrid og Riksavisen. Alle er på hver sin måte kjent for å spre konspirasjonsteorier, løgn, antisemittisme og islamhat, og blir publisert av nynazister og andre høyreekstreme.
De andre på topp er Store norske leksikon, Wikipedia og Dagsavisen. Mens Frihetskamp starter sin forklaring av kulturmarxisme med å vise til «den folkefiendtlige homolobbyen», viser SNL til både begrepets amerikanske opphav, om hvordan det står sentralt i islamofobe konspirasjonsteorier og i massemorderens manifest.
For mange er det kanskje overraskende at et leksikon i 2019 har større problemer med å nå de eldste enn de yngste blant oss. Men dette er et resultat av at dyktige lærere lenge har insistert på at hvor man henter informasjon fra er viktig for å kunne manøvrere i den digitale virkeligheten uten havari.
Nå er det på tide at bestemor og bestefar oppdager det samme, og blir mer kritiske til hva de deler på internett.
Red anm.: I den første publiserte versjonen av kronikken ble document.no nevnt blant nettstedene som kommer opp når man googler «kulturmarxisme». Dette ble etter kort tid redigert ut av teksten.
